Gud trøster

    Gud trøster

    Gud ønsker å trøste oss. "Som en mor trøster barnet sitt, slik vil jeg trøste dere. (...) Dere skal se det, og hjertet skal glede seg", Jes 66:13-14.

    Når hjertet er fullt av urolige tanker er Gud vår trøster. "Hvis ikke Herren var min hjelper, lå jeg snart i stillhetens land. Om jeg må si: «Min fot er ustø,» holder din trofasthet meg oppe, Herre. Er mitt hjerte fullt av urolige tanker, blir din trøst til glede for meg", Salme 94:17-19.

    Guds ord er en trøst i nøden. I Guds ord rekkes vi Guds godhet. "Dette er min trøst i nøden, at ditt ord holder meg i live (...) La din godhet være min trøst etter ditt ord til din tjener!", Salme 119:50+76.

    Gud kan ikke glemme oss. Gjennom Jesu forsoningsverk på korset har han tegnet oss i sine hender. "Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg. Se, jeg har tegnet deg i mine hender", Jes 49:15-16

    Vår Gud er all trøstens Gud. Slik han trøster oss skal vi kunne trøste dem som er i nød. "Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst! Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud", 1. Kor 1:3-4.

    I samme mål som vi får del i Jesu lidelser får vi også rikelig trøst. "For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst. (...) Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten", 1. Kor 1:5-7.

    Vi har vår lønn i himmelen. Det skal trøste oss når vi forfølges for rettferdighetens skyld. "Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld! Gled dere da og hopp av fryd, for stor er lønnen dere har i himmelen. Det samme gjorde jo fedrene med profetene. Men ve dere rike, for dere har alt fått deres trøst", Luk 6:22-24.