Det følgende synet er en påminning om at Gud gjør forskjell. Han setter en vern for sine tjenere som fremdeles er på jorden i den tid som Åpenbaringsboken skildrer. 

Bilde: Unsplash

Vi har begynt å se på hva som skjer når Jesus åpner det sjette seglet. Det er tale om at himmelen ruller seg sammen som en bokrull. For med det sjette segl uttrykker menneskene at "den store vredesdagen" er kommet, leser vi.

Forberedelse før Guds straff

Før synet om det sjette segl er ferdig får vi et sceneskifte. Det fungerer som en forberedelse før det siste og sjuende seglet. Vi får nå nemlig høre om en straffedom som enda ikke er satt i verk, men som dreier seg om at det skal føres "skade over jorden og havet".

De som har fått makt til å fullbyrde denne straff får nå streng beskjed om å vente. Denne beskjeden gis til de "fire englene som sto ved jordens fire hjørner og holdt på jordens fire vinder". De skal holde igjen denne straffedom inntil noe viktig er blitt gjort, nemlig å sette "et segl på vår Guds tjenere i deres panner".

Tallet fire er her et symbol som viser til hele jorden, noe vi også ser av uttrykket "jordens fire hjørner". Alle disse henvisningene til fire, understreker at de hendelser som nå beskrives er noe som skal ramme hele jorden. Ingen skal kunne gjemme seg fra plagene i egen kraft.

Å forberede seg for apokalypsen

I våre dager hører vi tidvis om mennesker som forventer apokalyptiske tilstander på jord i nær framtid. Jeg tenker her på ikke-kristne mennesker. De sentrerer livet sitt omkring å "preppe", eller sagt med andre ord "forberede" seg, for en total kollaps av samfunnets lov og orden. 

De har opparbeidet seg store matlagre, skaffet seg våpen, ordnet seg alternative hjem på hemmelige steder i ødemarken, lagt beredskapsplaner for alt tenkelig og utenkelig som kan gå galt. Med et slikt selvprodusert trygghets-nett kan de leve forholdsvis normale liv.

Men det sørgelige faktum er at, selv om disse mennesker har sett en skygge av hva som skal komme, så vil alle deres bestrebelser være bortkastet når Guds time kommer. "Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves", står det i Salme 127:1.

Gud skal gjøre forskjell på folk

Men dette synet som Johannes får, viser samtidig at Gud i den siste tid før Jesu gjenkomst skal gjøre forskjell mellom "Guds tjenere", og de som står Gud i mot! De som hører Herren til vil beskyttes av sin Gud!

Det er flere bibelske forbilder for at Gud beskytter sine egne samtidig som har sender straffedommer over jorden. Vi husker landeplagene i Egypt, hvor Gud også "gjorde forskjell" mellom Egypt og sitt folk, Israel. Vi leser om dette: "Men den dagen vil jeg skille ut Gosen, hvor folket mitt holder til (...) for at du skal kjenne at jeg, Herren, er midt i landet. Jeg vil sette skille mellom mitt folk og ditt folk", 2. Mos 8:22-23.

Vi leser om i profeten Malaki en sannhet som passer å minne om her: "Da skal dere igjen se forskjell på rettferdige og ugudelige, på dem som dyrker Gud, og dem som ikke dyrker ham", Mal 3:18.

Muren er revet

Her må vi legge noen viktige betraktninger. I Romerbrevet 2:11 står det nemlig at "Gud gjør ikke forskjell på folk". Hvordan kan vi da hevde det motsatte: at Gud faktisk skiller mellom de som hører ham til og de som ikke gjør det? Hvordan kan han sette et segl i panne på noen mennesker, som et tegn på at de hører ham til, og la være å sette dette i pannen til andre?

Vel, vi må her legge merke til hvor utsagnet er hentet, som sier at Gud ikke gjør forskjell. Det er nemlig sagt inn i et "juridisk" resonnement. Det handler om hvem som skal rammes av Guds dom over synden. I det påfølgende verset står det at "alle som syndet uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som syndet under loven, skal dømmes etter loven" (v.12).

Som i Lots dager

Et annet forbilde er fra Esekiel 9:4-5: "Herren sa til ham: Gå midt igjennom byen, midt igjennom Jerusalem, og sett et tegn i pannen på de mennene som sukker og jamrer over alle de motbydelige ting som skjer der. Og til de andre hørte jeg ham si: Gå igjennom byen etter ham og slå ned! Vis ikke skånsel og spar ingen!"

Vi skal legge merke til hva som sies her. Vi leser jo at de som får et tegn på sin panne, er de menneskene som "sukker og jamrer over alle de motbydelige ting som skjer" i byen. Det er som om å høre beskrivelsen om Lot, i fra 2. Petersbrev 2:7-8: "han reddet den uskyldige Lot, som led under det umoralske liv de hemningsløse menneskene førte der. Ja, denne rettskafne mannen som bodde midt iblant dem, pintes dag etter dag helt inn i sin rettferdige sjel når han så og hørte alt det onde de gjorde."

Vi skal ikke være redd for å bli oppfattet som "mørkemenn" av denne verden når vi plages av hjertet av å se det syndige og ugudelige livet som mange mennesker i vår tid fører, ja, også langt inn i den kristne menighet. En slik syndenød er ikke til å unngå når en lever i nettopp den tid som Bibelen selv har sagt er en vanskelig tid på grunn av lovløsheten rundt oss (2. Tim 3:1).

Vi er ikke mørkemenn, men verdens lys - og derfor hates vi. "For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset", Joh 3:19. 

Hvem er disse Guds tjenere?

Fortolkere har spurt seg hvem disse Guds tjenere er, som vi møter i Johannes sitt syn. Som vi leser: "Det var 144 000, fra alle stammene i Israels folk". Menighetens tolv apostler er derimot ikke nevnt. Noen tolker dette som at den kristne menighet er rykket bort under den delen av Åpenbaringsboken som skildres i forbindelse med åpningen av det sjuende segl.

Det er imidlertid gode grunner for å sette en slik tolkning i tvil. Senere i Åpenbaringsboken hører vi jo om denne flokk på 144,000 mennesker, at det er de som følger Lammet hvor enn det går. Altså er denne flokken etterfølgere av Jesus Kristus - den lovede Messias, han som har frikjøpt mennesker fra Guds dom gjennom sitt forsoningsverk på korset. Denne gruppen av mennesker synger en ny sang som "ingen kunne lære uten de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden".

Kurt Hjemdal skriver i sin bok "Jesu gjenkomst. En gjennomgang av Johannes' Åpenbaring" om denne gruppen av mennesker: "Slik som stammenavnene på portene i det nye Jerusalem representerer Guds folk fra både den gamle og den nye pakt, Åp 21:12, slik gjør oppregningen av stammene det her." 

En stor flokk

Vi må her huske på at Åpenbaringsboken bruker symbolske tall. Flokken som følger Lammet i den tid som synene i Åpenbaringstiden peker imot, består av 12 x 12 x 10 x 10 x 10. Det symbolske tallet "12" viser til både den gamle pakts eiendomsfolk, Israel, og til de tolv apostlene som representerer den kristne menighet.

At dette igjen er ganget opp med tusen er nok ikke bokstavelig ment, med peker på at det er snakk om en større mengde mennesker.

Kort sagt: Vi legger her til grunn at de som blir forseglet er mennesker som kjenner Jesus Kristus. Det er mennesker som altså har den Hellige Ånd. De er de sanne Guds tjenere, uavhengig av om de er av Israels ætt eller av hedningeætt. Dette perspektivet samsvarer med andre ord i fra Skriften. Vi leser blant annet: "I ham kom også dere til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I ham ble dere merket med seglet: Den hellige ånd som var lovet oss", Ef 1:13.