Ikke alle som bærer kristennavnet er på vei til himmelen. Det er menigheten i Sardes en viktig påminning om. Denne menigheten hadde forkastet Guds ord som Guds ord. Da blir gudsdyrkelsen bare et tomt skall. Men det var noen få som ennå hadde livet!

Bilde: Unsplash

Tenk deg å få presten på døren med sørgebudskap om at et nært og kjært familiemedlem har gått av med døden. Det å bære fram et dødsbudskap er alvorlig. Når dette gjøres bør budskapet være sant. I vår tekst ser vi at det er Jesus som taler til menigheten i Sardes. Det gjør budskapet svært troverdig.

"I navnet er du levende, men du er død", sier han.

Hvor dypt tragisk!

Denne åndelig død viser seg gjennom at menighetens "gjerninger ikke holder mål i min Guds øyne". De har nok gjerninger, men det er døde gjerninger fra en død tro!

Det er snakk om en menighet som én gang i tiden var i live. Om de ikke våkner fra døde, åndelig talt, kommer de til å bli stående utenfor bryllupsfesten den dag brudgommen kommer (Matt 25:1-13). "Men hvis du ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal ikke vite timen når jeg kommer over deg".

Våkn opp!

Sardes er altså en sovende menighet. At det er en søvn til døden, dersom de ikke våkner opp, ser vi av det følgende: "Våkn opp, og styrk den rest som er igjen, før den dør!"

Jesus selv advarte oss imot åndelig søvn. Igjen og igjen i sine endetidstaler, formante han: "Våk!"

Jesu ord viser at det er mulig å komme til troen, for så å miste den. Det ser vi blant annet av følgende lignelse: "En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det", Luk 8:5-7.

Denne verdens lyst

Vi får også høre forklaringen på lignelsen. Jesus sier: "De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt", Luk 8:12-14

Vi hører altså om flere grunner til at den som har begynt som kristen kan falle ifra, og ende opp med at troen dør ut. Det er Djevelen som kommer og tar bort ordet fra hjertet; det er frafall i prøvelser; og det er der hvor bekymringer, rikdom og nytelser tar plassen, og kveler ordet. 

Altså er det bibelsk belegg for å si at det er mulig å være kristen for så å falle ifra. Altså stemmer det ikke at "en gang frelst betyr alltid frelst". Vi har et løp vi må fullføre! Bibelen sier at vi ikke skal la noen røve seierskransen fra oss. 

Folkekirken

Av ordene til menigheten i Sardes kan vi lære at ikke alle som bærer kristennavnet er på vei til himmelen. Kanskje er Sardes den menigheten som aller best oppsummerer folkekirken her i Norge? Dette er nemlig en kirke som i tidligere tider var i live, som har navn av å leve, "men du er død". 

Menigheten i Sardes gir oss en skremmende påminning om at omtrent en hel menighet kan falle i fra sin Herre, Jesus Kristus.

Sardes har samtidig en liten rest av sanne kristne - av mennesker som faktisk kjenner Jesus. De skal få sin trøst. Denne lille rest som har sin sak i orden med Gud, har allerede her i tiden fått hvite klær. For disse er blitt vasket i Lammets blod. De øvrige, de som hører til den døde menighet og som selv er døde, skal derimot få oppleve det skrekkelige - å bli kastet ut!

Jesus sier om dette: "Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. Han spurte ham: ‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ For mange er kalt, men få er utvalgt", Matt 22:11-14.

Den gode jord

Jesus forteller i lignelsen nevnt over: "Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet. Ingen tenner et lys og skjuler det med et kar eller setter det under en seng. Han setter det i lysestaken, for at de som kommer inn, skal se lyset. (...) Se derfor til hvordan dere hører! For den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha", Luk 8:15-18.

Guds ord er det lys som skulle skinne i menigheten, ikke settes til side. "Se derfor til hvordan dere hører". Den som forkaster ordet, skal selv bli forkastet - men den som tar vare på ordet, blir tatt vare på. "For den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha".

Lev som lysets barn

I Efeserbrevet snakkes det også om åndelig søvn, og om nødvendigheten av å våkne opp. Vi leser fra Efeserbrevet 5:8-14:

"Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet. Prøv da hva som er til behag for Herren! Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om. Men når alt dette blir refset, blir det avslørt av lyset. For alt som blir åpenbart, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg." 

Altså bydes det her å stå opp fra de døde. Det minner oss om Jesu ord:

"Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve", Johannes 5.

Vend om!

Normalt sett vet vi at den som er død slett ikke kan gjøre noe, verken fra eller til. Men den døde kan gis liv ved et Guds skapelsesunder, slik han skapte himmel og jord ved å tale. Han sa "Bli lys!" og det ble lys. Slik kan også Guds ord gi liv av døde, slik det kommer til oss fra Bibelen. 

Dette skal vi huske på når Jesus taler det følgnde til denne døde menighet: "Våkn opp, og styrk den rest som er igjen, før den dør!" sier han. Hadde dette vært menneskeord skulle det ikke hatt mye for seg. Men i evangeliene lærer vi jo at Jesus er i stand til å vekke opp døde (Joh 11:43-44).

Slik kan han også vekke til liv den som i sannhet hører disse ord. "Husk hvordan du tok imot og hørte". I tidligere tider tok folkekirken imot Guds Ord som sannhet. Idag tar de imot Guds Ord som om de var noen hvilke som helst ord. Men om de vender om og hører slik de én gang gjorde, så skal de våkne til liv!

Sendebrevet avslutter med en bydende formaning om å virkelig å høre hva Jesus har å si til menighetene: "Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!"