Menigheten i Pergamon hadde mange gode egenskaper, men lot være å ta oppgjør med mennesker i forsamlingen som slett ikke ønsket å vende om fra sin tidligere ferd - men som holdt ved i utskeielsene på den "brede vei" som fører til fortapelsen. De lot også vranglærere få bli værende i menigheten.

Bilde: Unsplash

Det er Jesus som taler til menigheten i Pergamon. Vi ser at Jesu dom over menigheten er todelt. 

Den ene delen er rosende. "Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone", får de høre. Det er tankevekkende! Der Satan har makt er det uhyggelig og skremmende å være, og ikke minst når man hører Jesus til, siden Satan er Guds motstander. Derfor vil også hatet imot de kristne være særlig påfallende der Satans makt står sterkt.

Likevel har menigheten i Pergamon holdt fast ved Jesu navn! De har ikke fornektet troen, selv når Guds motstander gikk så langt som å få et Jesu vitne slått i hel for sin tros skyld. Vi skal altså merke oss at dette er en menighet som kjenner mørkets makt fordi de lever i et område med et stort åndelig mørke. 

De følger sine urene lyster

Dette er viktig å ha med seg i bakhodet, når vi går over til den andre delen av Jesu dom. Denne er nemlig ikke til menighetens fordel. Det handler om mennesker som har latt seg overvinne av det åndelige mørket og denne verdens urenhet. Det står: "Du har hos deg noen som holder seg til Bileams lære", leser vi. 

I det gamle testamentet lærer vi Bileam å kjenne som en spåmann (se Josva 13:22). I 4. Mosebok 22 til 24 kan vi lese om at Bileam ble hyret av Balak, kongen i Moab, for å forbanne Israel. Dette var noe han skulle gis "spåmannslønn" for (v. 7). Men Gud tillot ikke Bileam å bære fram denne forbannelsen, og han ble tvunget til å velsigne Israel i steden.

Bileam mislyktes altså i første omgang med å forbanne Israel. Han sier selv om dette i 4. Mos 23:8: "Hvordan kan jeg forbanne den som Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg være harm på den som Herren ikke er harm på?" Dette minner oss om et ord fra Ordspråkene 26:2: "Lik spurv og svale som flakser og flyr, er en grunnløs forbannelse, den rammer ikke".

Men Bileam fant likevel en måte å føre forbannelse over Israel på.

Vi leser her i Johannes Åpenbaring at Bileam "lærte Balak hvordan israelittene skulle lokkes til synd, så de spiste avgudsoffer og drev hor". Dette samsvarer med versene fra 4. Mos 25:1-2 - som skjer umiddelbart etter Bileams mislykkede forsøk på å forbanne israelsfolket - og hvor det står at israelsfolket "begynte de å drive utukt med moabittiske kvinner, som innbød folket til offerfest for sine guder. Folket deltok i måltidene og kastet seg ned for deres guder." På grunn av denne synd ble Herren selv brennende harm på sitt folk (4. Mos 25:3). Dermed kom de under forbannelse!

Bileam i det nye testamentet

Det er to steder i det nye testamentet hvor vi får høre om de som følger Bileams lære. Ett av disse stedene er i 2. Petersbrev. Der handler det om endetidens vranglærere, som kjennetegnes av at de følger sine urene lyster, og mange skal følge dem i deres utskeielser. Det er tre kjennetegn som kan trekkes fram om disse menneskene. 

For det første: "De nyter å svire ved høylys dag". Det er snakk om mennesker som har et sanselig forhold til alkohol, og som gjerne påberoper seg "den kristne frihet" til å drikke seg beruset. Dette til tross for Bibelens klare tale: "Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser", Ef 5:18.

For det andre: De "sitter og fråtser, nytelsessyke som de er". Det er snakk om mennesker som lever med magen som sin Gud. Som det står: "For, som jeg ofte har sagt og nå gjentar med tårer: Mange lever som fiender av Kristi kors. Fortapelse er deres mål og magen deres gud, skam gjør de til ære, og de søker bare det jordiske", Fil 3:18-19.

For det tredje: De ligger under for seksuelle synder. Det står jo: "De er stadig på utkikk etter skjøger". Vi vet jo at det er det som kommer fra hjertet som gjør mennesket urent. Hor, umoral og utskeielser hører kjødets gjerninger til (Gal 5:19), og hos disse menneskene skal det velte over. De "kan ikke få nok av synd".

Apostelens tale er klar. "Under forbannelse er de! For de har forlatt veien som går rett fram, og er gått vill."

Nikolaittene

I Pulpit Commentary - et av de største og mest anerkjente bibelkommentarverkene i den engelsktalende verden - står det:

"Nikolaittenes lære, og Bileams (v.14) og kvinnen Jesabel (v.20) synes å ha mye til felles - en påstand om at kristendommens frihet plasserte dem over moralloven. Hverken avgudsdyrkelse eller sensualitet kan skade de som er blitt frigjort av Kristus. Moralloven er blitt opphevet av evangeliet." 

Det er en sammenheng mellom nikolaittene og det vi kan kalle den nye nådelæren. Det er en lære som framhever nåden på bekostning av Guds hellighet. Vi kommer nær på nikolaittenes lære der hvor det forkynnes en kristendom uten omvendelse. Slike kristendomsformer kommer i dag i mange varianter. Det skjer innenfor folkekirken, der prester og biskoper slår av på hva Bibelen kaller for synd i så stor grad at det er vanskelig å egentlig forstå om synd er noe som de mener finnes.

Men mer alvorlig er det kanskje at det også skjer i stor målestokk innenfor kretser som står for en mer klassisk kristendomsforståelse. Men her skjer det i form av en irrasjonell frykt for å forkynne Guds hellige lov. En taler gjerne "om" loven, men den får aldri ramme hjertet. Mange kristne i dag, og kanskje spesielt blant ungdom, får forståelsen av at en alvorlig og daglig omvendelse fra synd ikke er nødvendig. For Gud tilgir oss jo uansett. Gud bærer over med oss uansett. 

Er dette huset en røverhule?

Dette er en livsfarlig kristendom, som er fullstendig uten lys og salt. Det er kristendom som vitner om at "lovløshetens hemmelighet" er på ferde (se 2. Tessalonikerbrev 2). 

Men en slik kristendomsforståelse blir kraftig fordømt i Bibelen. Profeten Jeremia sa det slik: 

"Se, dere fester lit til løgnaktige ord - til ingen nytte. Hva så? Dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet, sverger falskt og brenner røkelse for Ba’al og følger andre guder, som dere ikke kjenner. Og så kommer dere og står fram for mitt åsyn i dette huset som er kalt ved mitt navn, og sier: Vi er frelst! - og så vil dere fremdeles gjøre alle disse motbydelige tingene! Er da dette huset som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, også jeg har sett det, sier Herren", Jeremia 7:8-11.

Vend om!

Her i Åpenbaringsboken får vi høre det samme med litt andre ord. De som holder fast på denne lære, de som ikke ønsker å skille seg av fra denne verdens urenhet, de som bare vil søke urett vinning, - de skal vite at de må vende om for å unngå Guds rettferdige dom. "Vend om! Ellers kommer jeg snart over deg og vil kjempe mot dem med sverdet som går ut av min munn."

Fordi Bileams lære skal være utbredt i endetidens menigheter, slik det kommer fram i 2. Petersbrev, skal vi legge merke til nettopp brevet til menigheten i Pergamon. Det er en menighet som på en særlig måte aktualiserer Jesu lignelse om de kloke og ukloke brudepikene (Matt 25:1-13): "Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke". 

Sendebrevet avslutter med en bydende formaning om å virkelig å høre hva Jesus har å si til menighetene: "Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!"