Vi skal være ydmyke og vokte oss for stolthet. "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde", Jak 4:6. "Han leder de nedbøyde i det som rett er, og lærer de ydmyke sin vei", Salme 25:9.
Den som frykter Gud vokter seg imot hovmod og stolthet. «Å frykte Herren er å hate det onde. Jeg hater hovmod og stolthet, den onde vei og all svikefull tale», Ordspr 8:13.
Bibelen forteller at vi ikke skal gjøre oss for høye tanker om selv. "Gjør dere ikke for høye tanker, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke", Rom 12:16. "For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid", 1. Joh 2:16-17.
Jesus kaller oss til å bære de byrdene han legger på oss, og på denne måten få hvile for våre sjeler. "Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett", Matt 11:28-30.
Vi er som kristne kalt til å tjene andre, ikke til å herske over dem. "...den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener. Og den som vil være den første blant dere, skal være alles trell. For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted", Mark 10:43-45.
Vi skal strebe etter kjærlighet. Den hjelper oss til å ikke bli oppblåste og store i oss selv. "Kunnskapen oppblåser, men kjærligheten oppbygger", 1. Kor 8, 1. "Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet", 1. Kor 13:2.
Gud kaller oss til lydighet mot hans ord, til å vandre i ferdiglagte gjerninger. "...lydighet er bedre enn slaktoffer, lydhørhet er bedre enn fettet av værer", 1. Sam 15:22. "For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem", Ef 2:10. "Her er veien, gå på den!" Jes 30:21.
Vi vandrer ikke i vår egen styrke, men i Guds kraft. "Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!", 2. Kor 12:9-10. "Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv", 2. Kor 4:7.
Selv i motgang og trengsel er Gud nær og gjenoppreiser oss. "Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag", 2. Kor 4:16. "Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd. Mange ulykker rammer den rettferdige, men Herren frir ham ut av dem alle", Salme 34:19-20.
