Ordet om korset er framhevet i blant annet 1. Kor 1:18. Vi lærer at "Jesus Kristus og han korsfestet" er sentrum i den kristne tro, og i den kristne menighets forsamling. Og på dette grunnlaget må et levende og sunt kristenliv bygges, som kjennetegnes av mennesker som ved Ånden tar livet av kjødets gjerninger.
Bilde: Unsplash
Dette er temaet i denne andre av tre taler som Ove Heradstveit holdt under bibelhelg på Steinsdalen bedehus 29. september til 1. oktober 2023.
Her kan du høre talen:
- Videoopptak (Steinsdalen bedehus, YouTube)
Hovedbudskap
Ordet om korset – sentrum i kristen tro
Talen løfter fram 1. Kor 1,18 som hovedtekst: «Ordet om korset er en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.»
Ordet om korset er budskapet om at Jesus tok vår synd og vår forbannelse på korset, og frelsen gis av nåde – ikke gjennom gjerninger.
Situasjonen i Korintermenigheten
Korintermenigheten var preget av splittelse og kjødelige handlinger. De løftet fram ulike forkynnere og dannet partier. Paulus korrigerer dem: Kristus er ikke delt, og ingen forkynner er korsfestet for oss – bare Jesus. Ordet om korset skal være menighetens samlingspunkt.
En dårskap for verden, men Guds kraft for de troende
Jøder krevde tegn, grekere søkte visdom – men begge gruppene møtte evangeliet med motstand. På samme måte oppfatter vår moderne tid ikke synd som menneskets hovedproblem, og mennesker tror løsningen ligger i eget strev. Ordet om korset avslører i stedet menneskets fiendskap mot Gud og peker på Guds nåde som eneste redning.
Guds løsning gjennom Jesus
Fordi mennesket er fortapt i seg selv, sendte Gud sin Sønn. Jesu blod utslettet all skyld. Døden kunne ikke holde ham – hans oppstandelse viser hans makt. Han har nøklene til døden og dødsriket, og gjennom korset åpner han veien tilbake til Gud.
Troen som gave og evangeliets glede
Troen skapes av evangeliets ord. Paulus understreker at frelsen er en gave, ikke noe vi kan prestere. Talen fremhever hvor stort evangeliet er – mye større enn enhver jordisk «gevinst».
Fare for fordreid kristendom
Når mennesker slutter å tale sant om kjødet – den syndige naturen – oppstår en ytre, prestasjonsbasert religiøsitet som i realiteten er trelldom. Omvendt finnes også faren for misbruk av «kristen frihet», slik Pergamon-menigheten advares mot (Bileams lære). Begge ytterpunkter forfalsker evangeliet.
Kalle til et nytt liv
Paulus minner menigheten om at de er Guds tempel, kjøpt fri av Kristus. Derfor skal de legge av synd og leve i det nye livet ved Den Hellige Ånd. Korsfestelsen av kjødet – ikke som frelsesvei, men som frukt av frelsen – hører med i etterfølgelsen. Det handler ikke om frykt, men om kjærlighet og takknemlighet.
Ikke la synd få fotfeste
Kjødet kan ikke forbedres – det må dø. Gud kaller til oppgjør med synd, enten det gjelder urenhet, grådighet, avgudsdyrkelse, løgn eller annen urett. Dette er ikke lovtrelldom, men del av friheten i Kristus: å få legge av det som ødelegger oss.
Advarsel og omsorg
Brevet til Pergamon viser hvordan falsk lære kan gi rom for synd. Jesus taler skarpt – ikke for å fordømme sine barn, men for å redde dem fra ødeleggelse, slik en forelder advarer et barn som står i fare.
Kjernen: Jesus og ham korsfestet
Paulus ville ikke vite noe annet enn Jesus og ham korsfestet. Alt samles i dette:
– Synden er betalt.
– Frelsen er en gave.
– Ånden gis som pant.
– Troen skapes av evangeliet.
– Og den som lever i dette får kraft til et nytt liv.
Til slutt gjentas hovedverset: Ordet om korset er en dårskap for dem som går fortapt, men for dem som blir frelst, er det en Guds kraft.
- Transkribert ved TurboScribe; oppsummert ved ChatGPT
Les mer:
