Denne talen ble holdt 5. september 2023 på Hilleren bedehus i Mathopen. Møtet var i regi av Sarepta.

Bilde: Hilleren Bedehus

Temaet var hentet fra 2. Mosebok 6:7-9:

"Jeg vil ta dere til mitt folk og være deres Gud. Dere skal få kjenne at jeg er Herren deres Gud, som løser dere fra tvangsarbeidet i Egypt. Så vil jeg føre dere til det landet jeg med ed har lovt Abraham, Isak og Jakob, og det vil jeg gi dere til odel og eie. Jeg er Herren. Men de hørte ikke på ham, for de var motløse og trellet hardt".

 

Oppsummering

NB: Talen er blitt transkribert gjennom TurboScribe, og den transkriberte teksten er blitt bearbeidet / renskrevet med ChatGPT. Det er derfor en forkortet og forenklet gjengivelse. 

I dag tenkte jeg å tale over et spennende tema som jeg har kalt: «Men de hørte ikke, fordi de var motløse.» Det er hentet fra 2. Mosebok 6, vers 9. La oss begynne med å lese det som står der.

Her møter vi Moses, som har fått et godt budskap fra Gud. Gud har bestemt at han vil fri folket fra slaveriet i Egypt, og han sender Moses for å bære dette løftet fram. Og Moses sier til folket:

«Jeg vil ta dere til mitt folk og være deres Gud. Dere skal få kjenne at jeg er Herren deres Gud, som løser dere fra tvangsarbeidet i Egypt. Jeg vil føre dere til det landet jeg med ed har lovet Abraham, Isak og Jakob, og jeg vil gi dere det til eiendom. Jeg er Herren.»

Så står det: «Men de hørte ikke på ham, for de var motløse og trellet hardt.»

Det er tankevekkende. Her kommer Gud med et frigjørende budskap, et løfte om frihet fra slaveriet. Evangeliet i miniatyr! Men folket hørte ikke – nettopp fordi de var motløse og trellet hardt. Det som burde gjort dem åpne for løftet, ble i stedet grunnen til at de stengte seg for det.

Og i dette budskapet setter Gud sin signatur: «Jeg er Herren.» Det er den samme «Jeg er» som åpenbarte seg for Moses i tornebusken, bare noen kapitler tidligere. La oss lese fra 2. Mosebok 3, hvor Gud åpenbarer seg:

Gud sier: «Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: ‘Jeg er har sendt meg til dere.’»

Her får vi et glimt av hvem Gud er: den levende Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Han er ikke fjern og likegyldig, men han ser sitt folks nød, han hører deres rop, og han har et hjerte som drives av omsorg. Han er trofast mot sine løfter. Og selv om israelittene ikke hørte på Moses den gangen, ga Gud seg ikke. Han valgte ikke seg et annet folk. Han sto ved sitt løfte.

Samtidig ser vi at dette folket ikke var alene om å være treller. Bibelen vitner om at vi alle er det – treller under synden. Jesus sier: «Hver den som gjør synd, er syndens trell» (Joh 8,34). Paulus sier: «Jeg er kjødelig, solgt som trell under synden» (Rom 7). Dette er ikke bare et problem for noen få, men en virkelighet for oss alle.

Derfor er evangeliet så radikalt: Gud har hørt ropet fra dem som treller under synden. Han har lagt en plan – helt fra syndefallets dag – om at en fra kvinnens ætt skulle komme og knuse slangens hode. Det er Jesus. Og som Paulus skriver: «Det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn» (Rom 8,3).

Dette er evangeliet: Når det høres og får slå rot i hjertet, skjer det et under. Vi blir født på ny. Nikodemus, som kjente skriftene bedre enn de fleste, skjønte det ikke. Men Jesus gav ham svaret: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3,16).

Troen skapes ved Ordet, ved evangeliet. Det er som et såkorn som faller i jorden og spirer til liv. Derfor er tro et spørsmål om liv og død. Av naturen er vi døde i synden, men ved Ordet og Ånden får vi liv.

Og når vi får del i dette nye livet, da får vi også del i kampen. Paulus skriver i Romerne 7 at han med glede slutter seg til Guds lov i sitt indre menneske – noe en ufrelst aldri kan si. Men samtidig kjenner han på dragningen fra syndens lov i lemmene. Den kampen er virkeligheten for den som er født på ny.

Men evangeliet sier: Vi er frikjøpt fra lovens forbannelse. Vi er døde med Kristus og lever nå under nåden (Gal 2,20; Rom 6). Derfor har vi fått en ny frihet. Ikke en frihet til å tjene synden, men en frihet til å tilhøre Kristus. Og dette livet bærer frukt – ikke som en viljesanstrengelse, men som et Guds under, Åndens frukt.

Vi må også ta inn over oss at vi har en fiende. Bibelen er tydelig på at djevelen er virksom. Han var der i Edens hage, og han er til stede gjennom hele Skriften. Og i vår tid ser vi også hvordan han virker – både ved å binde mennesker i synd og ved å så tvil om Guds ord. Derfor trenger vi å holde fast på Ordet, som er vårt vern og vårt våpen.

Og tilbake til teksten: «Men de hørte ikke, fordi de var motløse og trellet hardt.» Hvor aktuelt er ikke det også i dag? Mennesker treller under synd, under meningsløshet, under fiendens herjinger – og så er de så motløse at de ikke makter å høre evangeliet.

Derfor trenger vi både å løfte fram evangeliet tydelig og å la oss minne om at motløshet ikke er av Gud. Han har gitt oss barnekårets Ånd, ikke motløshetens ånd. Vi får leve frimodig som hans barn, i visshet om at han er vår Far.

Og vi får være frimodige vitner. For det er mange i vår tid som lider under syndens trelldom, selv om de ikke alltid ser det selv. De trenger å høre evangeliet – og troen kommer av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord.

Til slutt: Selv da folket ikke hørte på Moses, ga Gud ikke opp. Han sendte Moses og Aron på nytt. For Gud har bare ett ønske: å frelse. Og det er det samme budskapet som lyder i dag. Han går så langt han kan for å nå den som treller under synd.

Så la oss ikke miste frimodigheten. Gud har satt oss til å bære Ordet ut – ikke med glitrende effekter, men med det enkle og sterke budskapet som alene kan skape tro: evangeliet om Jesus Kristus, verdens lys.