Denne talen ble holdt i Nesse bedehus 28.9.2023. Møtet var i regi av Misjonen Sarepta.

Bilde: Unsplash

Her kan du høre talen:

Talen tar utgangspunkt i et avsnitt fra Johannes 10:27-29:

"Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd".

 

Oppsummering

NB: Talen er blitt transkribert gjennom TurboScribe, og den transkriberte teksten er blitt bearbeidet / renskrevet med ChatGPT. Det er derfor en forkortet og forenklet gjengivelse. 

Det temaet jeg har valgt for dagen, hadde jeg ikke samkjørt med deg. Men det viste seg å passe godt, for det handler om Johannes 10, der Jesus sier: «Ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.» Jesus er den gode hyrde, og han vet at vi lever blant fiender. Han vet at vi er sauer blant ulver. Hvis det hadde stoppet med bare den erkjennelsen, kunne vi ha vært livredde som kristne.

Men Jesus vil ikke at vi skal gå rundt og være redde. Han vil at vi skal være trygge, og vite at hos ham er vi helt sikre. Ingen kan rive oss ut av hans hånd. Derfor passer dette så fint. Vi kan kalle det en tilfeldighet, men det er vel mer en «gudfeldighet».

Det finnes mange kapitler i Bibelen, og det var ingen selvfølge at vi begge skulle peke mot Johannes 10. Det vitner om at Gud har noe på hjertet for oss i dag, for hver enkelt som er her. For Gud er levende.

Jeg vil begynne med å lese avsnittet jeg hadde i tankene, fra Johannes 10, vers 20–29. Her sier Jesus at hans Far er større enn alle. Derfor kan ingen rive hans barn ut av hans hånd, dersom vi holder oss til ham.

Det står også i 1. Johannesbrev 4,4: «Han som er i dere er større enn han som er i verden.» Vi vet at Jesus har seiret over verden. Han sier: «I verden har dere trengsel. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden.»

Når vi ser rundt oss, kan det ofte se ut som mørket har fått fotfeste. Vi ser hvordan samfunnet beveger seg bort fra Guds vilje og sannhet. Men det betyr ikke at han som er i verden er sterkere enn Gud. Det sier oss derimot noe om hvilken vei vårt land og vår tid er i ferd med å ta. Derfor er det desto viktigere å kjenne tiden, og å høre hva Bibelen sier om å bli bevart.

Utgangspunktet mitt i dag er dette: Gud ønsker ikke å miste en eneste en. Det er et under at hver eneste person har kommet til tro. Når det nye livet oppstår, når vi som var døde i oss selv får liv ved evangeliet og troen på Jesus, er det en gave av nåde. «Av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.»

Dette evangeliet er det eneste som kan berge oss – i denne tiden og til alle tider. Og det er nettopp dette evangeliet vi må holde fast på, for at ingen skal rive oss ut av Jesu hånd. Mister vi evangeliet, mister vi alt.

Dette handler ikke om selvutvikling eller om å få et litt bedre liv. Det handler om å komme inn i sannheten, og å vandre på veien som fører til evig liv. Alternativet er evig fortapelse. Det er alvorlige perspektiver, og det er nettopp dette vår tid prøver å tynne ut: alvoret i evangeliet. Mange vil ha en kristendom uten kors, uten dom og uten evighetens to utganger.

Men Bibelen taler sant: enten går vi mot evig liv hos Gud, eller mot evig fortapelse – borte fra Gud, til straffen som var beredt for djevelen og hans engler. Dette er voldsomt, men det er sant. Derfor trenger vi Guds ord. For det er så lett å bli ført vill, og det er lett å lage en kristendom uten alvor, der alt handler om hva som føles godt eller behagelig.

Men frelsen handler ikke om hva som gjør oss glade eller triste her og nå. Den handler om sannheten som setter fri. Derfor ba selv kong David: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte. Prøv meg, og kjenn mine tanker. Se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei.» Han levde nært Gud, og likevel tok han dette alvoret inn over seg.

Når vi holder oss nær til Jesus, har vi løftet: Ingen skal kunne rive oss ut av hans hånd. Da er vi trygge. Da er det glede og hvile. Men vi er ikke fremme ennå.

Vi ser at samfunnet rundt oss ofte gir grunn til bekymring. Mange mennesker er urolige for fremtiden. Men i Matteus 24, når disiplene spør Jesus om tegnet på hans komme og verdens ende, er det første han sier: «Se til at ingen forfører dere.» Det er den første formaningen om endetiden. Mange skal komme i hans navn og si: «Jeg er Kristus.» Og mange skal bli forført.

Derfor må vi kjenne Bibelen. «Mine får kjenner min røst», sier Jesus. Selv de umyndige skal kunne gjenkjenne evangeliet, for det er ordet om korset som frelser. Det er budskapet om at Jesus, lovet i Det gamle testamentet, kom for å sone vår synd. Når vi flyr til ham, blir vi frelst – av bare nåde.

Det finnes mange stemmer i vår tid som vil omskrive dette. Mange vil gjøre budskapet mer «moderne», mer tilpasset, mer behagelig. Men Jesus sier: «Se til at ingen forfører dere.» For det er når evangeliet forfalskes at vi virkelig er i fare.

Paulus sier i 2. Korinterbrev 11,3: «Men jeg frykter for at slik slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus.» Derfor må vi holde fast på den enkle og rene tro, uten å la oss forføre.

Når vi holder fast på Jesus, kan vi vite at vi er trygge. I Romerne 8 står det: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» Der er vi trygge. Og videre står det at «hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.»

Dette gjelder ikke bare for noen få, men for hver den som tar imot. Derfor kan du stole på at det gjelder deg. Vi har fått en hyrde som går foran. Han kjenner oss ved navn, og han kaller oss ved navn. Han leder oss ikke ut i uvisshet, men inn i sannhet.

Derfor kan vi også være frimodige når vi ser på fremtiden. Jesus sier i Matteus 6: «Gjør dere ikke bekymringer for morgendagen. Hver dag har nok med sin egen plage.» Han minner oss om at vi ikke kan legge en eneste alen til vår livslengde med å bekymre oss. Men vi kan legge alt i Guds hånd.

Dette betyr ikke at vi slipper unna prøvelser. Tvert imot. Bibelen taler klart om at kristne skal møte motstand, og at vi må gjennom mange trengsler før vi går inn i Guds rike. Men det betyr at vi aldri står alene. «Han som er i dere er større enn han som er i verden.» Og: «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Det er det som gjør at vi kan puste lettet ut. For Jesus har allerede seiret. Han har gått foran. Han har båret korset, døden og synden – og stått opp igjen. Han lever. Derfor kan vi være trygge, selv når alt ser mørkt ut.

Det står i Johannes 10: «Jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.» Dette er et løfte. Ikke bare et håp, men en visshet. Så lenge vi holder oss til Jesus, er vi trygge.

Men da må vi også vokte oss for å gli bort fra evangeliet. For djevelens største strategi er ikke nødvendigvis å skremme oss med åpen ondskap, men å forføre oss bort fra den enkle og klare sannheten. Han vil at vi skal tro at vi kan klare oss selv, eller at vi ikke egentlig trenger Jesus, eller at evangeliet kan blandes ut og tilpasses.

Men evangeliet er ikke til forhandling. Paulus sier i Galaterbrevet: «Men om vi selv eller en engel fra himmelen forkynner dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet!» Så alvorlig er dette. For mister vi evangeliet, mister vi alt.

Derfor er det også en trøst at Jesus holder oss fast. Det er ikke vår styrke som gjør at vi blir bevart, men hans trofasthet. Han har betalt prisen fullt ut. Når vi faller, reiser han oss opp igjen. Når vi tviler, bærer han oss. Når vi ikke makter, er han sterk i vår svakhet.

Det er dette som er evangeliet. Ikke at vi skal streve oss frem, men at vi får hvile i det Jesus har gjort. «For av nåde er dere frelst, ved tro – og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.»

Til slutt vil jeg minne om Romerne 8, der Paulus sier: «For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, verken makter, høyde eller dybde eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.»

Det er dette løftet vi får leve i. Og det er dette løftet vi får dø i. Jesus holder oss fast, og ingen kan rive oss ut av hans hånd.