Jerusalem har en helt sentral plass i Bibelens historie og profetier. Byen er knyttet til Israels gudsdyrkelse, Davids kongedømme, tempelet, Jesu død og oppstandelse, den første kristne menigheten og Bibelens avsluttende profetier om Jesu gjenkomst og det nye Jerusalem.
Bilde: Unsplash
Her er en kronologisk oversikt med bibelske sannheter, fra Mosebøkene til Åpenbaringsboken.
Video: Såkornet / YouTube
I. Jerusalem i Israels historie

1. Gud utvalgte stedet der Israel skulle ofre til ham
I 5. Mosebok påla Gud israelittene å søke det stedet han selv ville utvelge, der de skulle bringe sine brennoffer, slaktoffer og andre gaver. De skulle ikke ofre hvor som helst, men på det stedet Herren valgte. Senere ble dette stedet knyttet til Jerusalem og tempelhøyden.
Bibelsteder:
5. Mosebok 12,5–11
Men Herren deres Gud vil utvelge et sted blant alle deres stammer for å la sitt navn bo der. Dit skal dere søke, og dit skal du komme. Dit skal dere føre deres brennoffer og deres slaktoffer og deres tiender og de gaver deres hender vil gi og deres løfteoffer og deres frivillige offer og det førstefødte av storfeet og av småfeet. Der skal dere holde måltid for Herrens, deres Guds åsyn og glede dere med deres husfolk over alt det dere har vunnet ved deres arbeid, alt det Herren din Gud har velsignet deg med. Dere skal ikke gjøre slik som vi gjør her i dag, for nå gjør enhver det som han synes er rett. For dere er ennå ikke kommet inn til den hvilen og den arven Herren din Gud gir deg. Men når dere er gått over Jordan og bor i det landet Herren deres Gud gir dere til arv, og han har gitt dere ro for alle deres fiender rundt om, da skal dere bo trygt. Da skal det stedet som Herren deres Gud utvelger for å la sitt navn bo der, være det stedet hvor dere skal føre fram alt det jeg byr dere: deres brennoffer og deres slaktoffer, deres tiender og de gaver deres hender gir og alle deres utvalgte offer som dere lover Herren.
2. Krønikebok 3,1
Så begynte Salomo å bygge Herrens hus i Jerusalem, på Moria-fjellet. Det var der Herren hadde åpenbart seg for hans far David, på det stedet David hadde gjort i stand, på jebusitten Ornans treskeplass.
Tidsangivelse: ca 1400 f.Kr.

2. Jerusalem ble Davids hovedstad
Kong David inntok Sion-borgen, som ble Davids stad. Han gjorde Jerusalem til sentrum for sitt kongedømme og førte paktens ark dit. Dermed fikk byen en sentral plass både politisk og religiøst i Israels historie.
Bibelsteder:
2. Samuelsbok 5,6–10
Så dro kongen og hans menn til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet. Men de sa til David: Du kommer aldri inn her! Blinde og lamme skal drive deg bort med disse ordene: David kommer aldri inn her! Men David inntok likevel Sions borg, det er Davids by. Den dagen sa David: Hver den som slår jebusittene, la ham bruke vannledningen og nå de lamme og blinde som Davids sjel hater. Av dette kommer ordet: En blind og en lam skal ikke komme inn i huset. David tok sin bolig i borgen og kalte den Davids by. Og David bygde rundt omkring fra Millo* og innover. David ble større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
2. Samuelsbok 6,12–17
Så ble det fortalt kong David at Herren hadde velsignet Obed-Edoms hus og alt det han hadde, for Guds arks skyld. Da tok David av sted og førte Guds ark fra Obed-Edoms hus og til Davids by med stor glede. Da de som bar Herrens ark, hadde gått seks skritt fram, ofret han en okse og en gjøkalv. Og David danset av all makt for Herrens åsyn - han hadde en efod av lerret på seg. Og David og hele Israels hus førte Herrens ark opp med fryderop og toner fra horn. Da nå Herrens ark kom inn i Davids by, så Mikal, Sauls datter, ut gjennom vinduet. Hun så kong David hoppe og danse for Herrens åsyn, og hun foraktet ham i sitt hjerte. Så førte de da Herrens ark inn og satte den på sitt sted midt i det teltet som David hadde reist for den. Og David ofret brennoffer for Herrens åsyn, og fredsoffer.
Tidsangivelse: ca 1000 f.Kr.

3. Salomo bygde tempelet i Jerusalem
Davids sønn Salomo bygde Herrens tempel på Moria-fjellet i Jerusalem. Tempelet ble sentrum for Israels offergudstjeneste og et særlig sted for tilbedelse av Israels Gud.
Bibelsteder:
1. Kongebok 6,1
I det fire hundre og åttiende år etter Israels barns utgang av landet Egypt, i måneden siv, det er den andre måneden, i det fjerde året etter at Salomo var blitt konge over Israel, da begynte han å bygge huset for Herren.
2. Krønikebok 3,1
Så begynte Salomo å bygge Herrens hus i Jerusalem, på Moria-fjellet. Det var der Herren hadde åpenbart seg for hans far David, på det stedet David hadde gjort i stand, på jebusitten Ornans treskeplass.
Tidsangivelse: ca 960 f.Kr.

4. Jerusalem og tempelet ble ødelagt av babylonerne
På grunn av folkets frafall og vedvarende ulydighet ble Jerusalem inntatt av babylonerne under kong Nebukadnesar. Byens murer ble revet ned, tempelet brent og en stor del av folket ført i eksil til Babylon.
Bibelsteder:
2. Kongebok 25,1–4
1I Sidkias niende regjeringsår, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, dro kongen i Babel, Nebukadnesar, med hele sin hær mot Jerusalem. De beleiret byen og bygde skanser rundt omkring den. 2De holdt byen beleiret like til kong Sidkias ellevte år. 3På den niende dagen i måneden* var hungersnøden så stor i byen at landets folk ikke hadde noe å spise. 4Da ble bymuren gjennombrutt, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennom porten mellom begge murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå leiret mot byen på alle kanter. Og kongen tok veien til ødemarken.
Tidsangivelse: 586 f.Kr.

5. Tempelet ble gjenoppbygd etter eksilet
Da perserkongen Kyros tillot jødene å vende tilbake fra Babylon, begynte gjenreisningen av tempelet i Jerusalem. Arbeidet ble fullført under ledelse av Serubabel og Josva, med profetisk oppmuntring fra Haggai og Sakarja. Esra kom senere til Jerusalem og arbeidet for å føre folket tilbake til Guds lov.
Bibelsteder:
Esra 1,1–4
1Det var i perserkongen Kyros’ første år. For at Herrens ord gjennom Jeremias munn skulle oppfylles, vakte Herren slike tanker i perserkongen Kyros’ ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse: 2Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker. Og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. 3Er det noen blant dere som hører til hans folk, må så hans Gud være med ham! Han kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds hus! Han er den Gud som bor i Jerusalem. 4Alle de overlevende skal få hjelp av befolkningen på det stedet hvor de oppholder seg som fremmede. En skal gi dem sølv og gull, gods og buskap, og dessuten frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.
Esra 7,21–27
21Og jeg, kong Artaxerxes, gir den befaling til alle skattmestrene på den andre siden av elven, at alt det presten Esra, han som er kyndig i himmelens Guds lov, krever av dere, det skal dere la ham få fullt ut, 22inntil ett hundre talenter sølv, hundre kor hvete, hundre bat vin og hundre bat olje, og så mye salt som det trengs. 23Alt det himmelens Gud befaler, det skal nøyaktig utføres for himmelens Guds hus, så det ikke skal komme vrede over kongens og hans sønners rike. 24Dere skal vite at ingen skal ha myndighet til å legge skatt, toll eller veipenger på noen av prestene, levittene, sangerne, dørvaktene, tempeltjenerne eller noen annen som har en tjeneste ved dette Guds hus. 25Og du, Esra, skal etter den visdom du har fått av din Gud, oppnevne dommere og lovkyndige til å dømme alt folket på den andre siden av elven, alle dem som kjenner din Guds lover. Og om noen ikke kjenner dem, da skal dere lære ham å kjenne dem. 26Enhver som ikke gjør etter din Guds lov og etter kongens lov, skal straks stilles for retten, enten det nå fører til døden eller til landflyktighet eller til bøter eller til fengsel. 27Lovet være Herren, våre fedres Gud, som ga kongen noe slikt i sinne, så Herrens hus i Jerusalem kunne bli prydet.
Tidsangivelse:
- ca. 538–516/515 f.Kr. (gjenreisningen av tempelet - ledet av Serubabel og Josva - på oppdrag fra: Kong Kyros).
- ca. 458/457 f.Kr. (gjenreisningen av byen / samfunnsordningen - Esras ankomst til Jerusalem - på oppdrag fra: Kong Artaxerxes).

6. Jerusalems murer ble gjenoppbygd under Nehemja
Nehemja ledet arbeidet med å bygge opp Jerusalems murer etter at byen hadde ligget forsvarsløs. Til tross for motstand ble murene fullført på 52 dager. Gjenreisningen styrket byens sikkerhet og markerte en ny fase i folkets historie.
Bibelsteder:
Nehemja 2,17–20
Men nå sa jeg til dem: Dere ser selv den ulykke vi er i, at Jerusalem ligger øde og portene er oppbrent. Kom og la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke skal være til spott lenger. Og jeg fortalte dem hvordan min Gud hadde holdt sin gode hånd over meg, og likeså det kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss gå i gang og bygge! Og de styrket seg til det gode verket. Men da horonitten Sanballat og den ammonittiske tjeneren Tobias og araberen Gesjem hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør der? Vil dere sette dere opp mot kongen? Da svarte jeg dem: Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi, hans tjenere, vil gå i gang og bygge. Men dere har verken del eller rett eller ettermæle i Jerusalem.
Tidsangivelse: ca 445 f.Kr.
II. Jerusalem på Jesu tid og i den første kristne menighet

7. Jerusalem var under romersk herredømme på Jesu tid
Romerne erobret Jerusalem i år 63 f.Kr. under Pompeius. På Jesu tid var byen under romersk herredømme, og den romerske makten satte rammene for det politiske livet i Judea. Herodes den store hadde utvidet og praktfullt ombygd tempelet, som fortsatt var sentrum for jødenes gudsdyrkelse.
Bibelsteder:
Lukas 2,1–2;
Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
Tidsangivelse: Fra 63 f.Kr.; Jesus levde ca. 3 f.Kr. – 30 e.Kr.

8. Jesus døde og stod opp i Jerusalem og byens nærhet
Jesus ble korsfestet utenfor Jerusalems bymur, på Golgata, og gravlagt i en grav i nærheten. På den tredje dagen stod han opp fra de døde. Jesu død og oppstandelse er selve sentrum i evangeliet og oppfyllelsen av Guds frelsesplan.
Bibelsteder:
Matteus 27,32–37
Mens de var på vei ut, møtte de en mann fra Kyréne som hette Simon. Ham tvang de til å bære korset hans. Og de kom til et sted som kalles Golgata - det betyr Hodeskalle-stedet. De ga ham da vin blandet med galle, men da han hadde smakt det, ville han ikke drikke. Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved loddkasting. Og de satt der og holdt vakt over ham. Over hodet hans hadde de festet en innskrift med klagemålet mot ham: Dette er Jesus, jødenes konge.
Tidsangivelse: Ca år 30.

9. Den hellige ånd kom over disiplene i Jerusalem
På pinsedagen var disiplene samlet i Jerusalem da Den hellige ånd kom over dem. De begynte å tale på andre språk, og Peter forkynte at Jesus, som var blitt korsfestet, var oppreist og gjort til Herre og Messias. Omkring tre tusen mennesker tok imot ordet og ble døpt.
Bibelsteder:
Apostlenes gjerninger 2,1–4
Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale.
Tidsangivelse: Ca år 30.

10. Evangeliet skulle gå ut fra Jerusalem til hele verden
Jesus befalte disiplene å være hans vitner, først i Jerusalem, deretter i Judea og Samaria og helt til jordens ende. Jerusalem ble dermed utgangspunktet for den kristne menighetens vitnesbyrd om Jesu død og oppstandelse.
Bibelsteder:
Apostlenes gjerninger 1,8
Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.
Tidsangivelse: Fra år 30 og framover.

11. Forkynnelsen i Jerusalem ble fulgt av forfølgelse
Den første kristne menigheten opplevde raskt motstand. Apostlene ble arrestert og truet, Stefanus ble steinet til døde, og en voldsom forfølgelse rammet menigheten i Jerusalem. Mange troende ble spredt, og de forkynte evangeliet der de kom.
Bibelsteder:
Apostlenes gjerninger 4,19–21
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud! 20For vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt. 21De truet dem da enda mer, men løslot dem så. På grunn av folket fant de det ikke mulig å straffe dem, for alle priste Gud for det som var skjedd.
Tidsangivelse: Allerede i 30-årene.

12. Jerusalem ble ødelagt av romerne
Etter det jødiske opprøret beleiret romerske styrker under Titus Jerusalem. Byen ble inntatt, og tempelet ble brent og ødelagt. Dette var en historisk katastrofe for det jødiske folket og innebar slutten på tempelgudstjenesten slik den hadde vært praktisert fram til da.
Bibelsteder:
Matteus 24,1–2
1Jesus forlot templet og gikk ut. Da kom disiplene hans for å vise ham tempelbygningene. 2Men han svarte og sa til dem: Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned
Den historiske ødeleggelsen er bekreftet av samtidige historiske kilder.
Tidsangivelse: år 70.
III. Jerusalem i endetidsprofetiene

13. Ødeleggelsens styggedom skal settes opp
I Daniels bok omtales «ødeleggelsens styggedom», knyttet til en tid med vanhelligelse, trengsel og alvorlige hendelser. Jesus viser også til denne profetien i sin tale om endetiden. Daniel 12,11 omtaler at det daglige offeret blir avskaffet og ødeleggelsens styggedom satt opp.
Ulike fortolkninger av ødeleggelsens styggedom er:
- Antiochos IV Epifanes skjendet tempelet på 100-tallet f.Kr.
- Romerne brente Jerusalem i år 70.
- De islamske helligdommene ble satt opp i byen - og viktigst blant disse Klippemoskeen i år 691/692.
- En framtidig oppfyllelse i endetiden (f.eks. et gjenoppbygd jødisk tempel - NB: et slikt bygg og en slik tjeneste ville vært en styggedom fordi offertjenesten er avsluttet i og med Jesu fullbrakte forsoningsverk på korset).
Som jeg understreker i en annen artikkel her på siden trenger ikke disse tolkningene være gjensidig utelukkende, da profetiene kan ha flere lag, eller bli oppfylt i ulike steg.
- Les mer: Ødeleggelsens styggedom
Bibelsteder:
Daniel 12,11-12
11Fra den tid det stadige offer blir avskaffet og den ødeleggende styggedommen blir stilt opp, skal det gå ett tusen to hundre og nitti dager. 12Salig er den som venter og når fram til tusen tre hundre og trettifem dager
Matteus 24,15–21
15Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted - forstå det, enhver som leser! - 16da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. 17Den som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe i huset. 18Og den som er ute på marken, må ikke vende hjem for å hente kappen sin. 19Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager. 20Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten. 21For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli!
Tidsangivelse:
- Antiochos IV Epifanes: 167 f.Kr.
- Tempelet ødelegges og byen brennes: år 70.
- Klippemoskeen settes opp: år 691/692 (jf. Daniel 12,11-12)
- Framtidig hendelse under den antikristelige trengsel (jf. Matteus 24,15-21)

14. Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedningefolk inntil hedningenes tider er til ende
Jesus profeterte at Jerusalem skulle bli tråkket ned av hedningefolkene inntil hedningefolkenes tider er til ende. Ordene sier noe om at Israel ikke skal ha fullt herredømme over Jerusalem i den siste tiden - selv om de har returnert til sitt land. Først når hedningenes tider er til ende skal jødene få fullt herredømme over byen.
Bibelsteder:
Lukas 21,24
De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende.
Tidsangivelse: profetiene ventes oppfylt i våre dager / nær framtid.

15. Alle folkeslag skal samle seg mot Jerusalem
Profeten Sakarja beskriver en tid da Jerusalem blir en løftestein for folkene. I Sakarja 14 beskrives det at alle folkeslag samles til krig mot byen, før Herren griper inn. Det er naturlig å forstå dette som hendelser i den avsluttende tiden av den antikristelige trengsel - som leder fram til at hele Israel blir frelst.
Bibelsteder:
Sakarja 12,2–3
Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål* for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dagen at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det.
Tidsangivelse: profetiene ventes oppfylt i våre dager / nær framtid.

16. Herren skal regjere som konge, og Jerusalem får en sentral plass
Bibelen tegner et framtidsbilde der Herren blir konge over hele jorden. Sakarja beskriver hvordan Herren skal stå på Oljeberget, og at han skal være konge over hele jorden. Jesaja og Mika profeterer også om at Herrens ord skal gå ut fra Sion og Jerusalem, og at folkene skal søke Herrens ord.
Mange kristne tolker disse tekstene som profetier om Messias' framtidige herredømme og Jesu kongelige styre.
Bibelsteder:
Sakarja 14,4–9
På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør. Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom fjellene skal nå like til Asel. Dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i Judas konge Ussias dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud! På den dagen skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket. Det skal komme en dag - Herren kjenner den - det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys. På den dagen skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre halvdelen til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik. Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dagen skal Herren være én og hans navn ett.
Tidsangivelse: etter den antikristelige trengselstiden på 3,5 år.
IV. Jerusalem i Bibelens avslutning

17. Det nye Jerusalem skal komme ned fra himmelen
Bibelens siste store bilde av Jerusalem finner vi i Åpenbaringsboken. Johannes ser det nye Jerusalem komme ned fra himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud for sin brudgom. Gud skal bo hos menneskene, døden skal ikke være mer, og sorg, skrik og smerte skal opphøre. Det handler om at Gud skal skape nye himler og en ny jord.
Det nye Jerusalem handler derfor ikke om en gjenreisning av den historiske byen, men er bildet på Guds endelige frelsesverk: Gud skal bo hos sitt folk, og hans rike skal bestå i all evighet.
Bibelsteder:
Åpenbaringen 21,1–4
Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort.
Tidsangivelse: framtidig - ved enden av denne tidsalder.
Oppsummering
Gjennom Bibelen møter vi Jerusalem i flere ulike roller:
-
Offerstedet: Stedet Gud utvalgte for Israels offergudstjeneste.
-
Kongebyen: Davids hovedstad og stedet der Salomo bygde tempelet.
-
Den ødelagte og gjenreiste byen: Babylonernes ødeleggelse, hjemkomsten fra eksilet og gjenoppbyggingen under Serubabel, Esra og Nehemja.
-
Evangeliets utgangspunkt: Stedet der Jesus døde og stod opp i byens nærhet, Den hellige ånd kom over disiplene, og evangeliet begynte sin ferd ut til folkene.
-
Profetienes by: Knyttet til endetidens trengsel, folkeslagenes samling og Herrens framtidige herredømme.
-
Det evige håpet: Det nye Jerusalem, der Gud skal bo hos sitt folk for alltid.
Et gjennomgående bibelsk motiv er altså at Jerusalem ikke bare har en viktig plass i fortidens historie. Byen inngår også i Bibelens framtidsplaner – samtidig som den endelige fullendelsen beskrives som det nye Jerusalem, der Gud selv skal være hos sitt folk.
Ja, kort sagt: Jerusalem er i sentrum av vår tids begivenheter - og Bibelens profetier skal oppfylles!
- Skrevet med støtte fra ChatGPT. Alle bilder: Såkornet / ChatGPT:

