Et femte argument for at Jesu gjenkomst kan være nær, knyttes til jubelåret – året for frihet, frigjøring og gjenopprettelse som Gud innstiftet for Israel (3 Mos 25). Da Jesus begynte sin offentlige tjeneste, leste han fra Jesaja 61 om å «utrope et nådens år fra Herren» og erklærte at dette skriftordet var oppfylt. I teksten forstås dette som en mulig forbindelse mellom Jesu framtreden og et faktisk jubelår.

Bilde: Såkornet / ChatGPT

Hør en tale om emnet her:

Et viktig holdepunkt er Esekiel 40,1, hvor profeten daterer sitt tempelsyn til «begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden». Dette var soningsdagen, Yom Kippur, dagen da jubelåret ifølge 3 Mosebok skulle kunngjøres. Den jødiske tradisjonen har derfor knyttet Esekiels tidsangivelse til et jubelår. Med en kronologi som plasserer synet omkring 573 f.Kr., kan dette brukes som et mulig historisk utgangspunkt for å beregne videre jubelårssykluser.

Regner man 50-årssykluser framover, gir tolv jubelår 600 år, slik at 573 f.Kr. leder fram til 27 e.Kr. Dette samsvarer med dateringen som ellers brukes i boken for begynnelsen av Jesu offentlige tjeneste. Dermed oppstår et interessant mønster: Jesus kan ha stått fram nettopp i et jubelår og samtidig knyttet sin tjeneste til budskapet om frihet og «et nådens år».

Dersom denne jubelårssyklusen videreføres, blir 2027 igjen et jubelår. Det innebærer at det går 40 jubelår fra Jesu framtreden omkring 27 e.Kr. Tallet 40 har samtidig en tydelig bibelsk symbolikk og forbindes ofte med prøvelse, forberedelse og overgang til en ny fase.

Hovedargumentet er derfor at jubelåret kan fungere som en profetisk tidsmessig ramme: fra et mulig jubelår i 573 f.Kr., via Jesu framtreden i 27 e.Kr., til et nytt jubelår i 2027. I lys av jubelårets betydning som tid for frihet og gjenopprettelse, blir 2027 i denne modellen et særlig interessant år for forventningen om Jesu gjenkomst og den endelige frigjøringen av Guds folk.

• Les mer i boken Forseglet inntil enden (2026)