Vi opplever et kall til å fronte et tema som i langt tid er blitt forsømt i vår del av kristenheten: Nemlig det kristne arbeidet for utfrielse av mennesker som er bundet av den onde.
Bilde: Kommer
I Norge er vi velsignet med en god dugnadstradisjon: altså at mennesker samles frivillig og gratis for å gjøre et felles arbeid, hvor drivkraften er at vi jobber imot et felles mål.
Som kristne er vi kalt til å stå sammen i oppdraget. En del av Jesu oppdrag er at vi i hans navn skal be om frihet for mennesker som er bundet av den onde.
Vi kjenner på en overbevisning om at vi i tiden som kommer skal kalle inn til en bønnedugnad. Det er ikke fysisk oppmøte - altså ser vi for oss at dugnaden gjøres hjemme hos den enkelte som bidrar, eller på jobb, eller hvor det måtte være.
Bilde: Såkornet / ChatGPT
Bakgrunn
Jeg vil stille deg et spørsmål: Har du tenkt over hvorfor vi så sjelden hører om utfrielser her til lands?
Jeg tror at mye av grunnen ligger i de kristnes forsømmelse av dette emnet, herunder en stor forsømmelse av bønnen for de bundne og besatte. Vi møter temaet som om problemet nesten ikke finnes.
Marie Monsen skrev om emnet - og understreket: "Hele denne - stort sett forsømte - skare av ulykkelige mennesker - forsømte av menigheten - bør bli et samstemt bønneemne blant Guds folk".
Les sitatet fra Marie Monsen her
"Det var noen år av mitt misjonærliv hvor jeg av og til fikk være blant misjonærer som levde i distrikter med mye besettelse, og som hadde tatt den av Jesus givne oppgave opp: "Forkynn evangeliet - utdriv de onde ånder." Personlig hadde jeg hatt føling med dette før, men hadde meget å lære av disse misjonærer. De var ofte i faste og bønn for slike ulykkelige mennesker, og de fikk se Jesu makt over de onde ånder. De trodde jo at "Jesus er den samme i går, som i dag", som Bibelen sier.
Alt det jeg så av den slags i de årene, gjorde at jeg var "seende" da jeg kom tilbake til vesten igjen. Jeg kjente igjen i vårt land hva jeg hadde sett der ute. Her avfinner vi oss så lett med de besatte, vi bare sender dem fra oss som om Jesu ovenfor nevnte befaling ikke stod ved makt.
Det er mange av disse lidende i vårt land, og vi troende står i gjeld til dem. At enkelte troende ledere hevder at besettelse i vår tid er unntakelsene i kristenheten, finner sin bekreftelse i Bibelens ord: "Hvem er blind som min tjener?"
Hedningene gjør forskjell på sinnssyke og besatte. Det er ikke få her hjemme som har sagt om seg selv at de trodde de var besatte (når de trodde de fant forståelse). Andre har sagt det om pårørende, og som regel viser det seg ved nærmere undersøkelse å være så.
Det er mange varianter av dem. En hel del kommer inn under det som Bibelen kaller "de plagede". De er en plage for seg selv og for sine omgivelser. Misjonærer og andre som har studert problemet demon-besettelse, hevder at et (der er flere) usvikelige kjennetegn på de tilfellene er dobbelt-personligheten. Pasientene kan til tider være seg selv, og de er ofte av naturen prektige mennesker. Og så er det plutselig som noe ondt farer i dem, og de blir helt ugjenkjennelige og uhyggelige. Ofte er det følbart for andre at onde makter herjer i dem.
Noen har det vært forholdsvis lett å hjelpe til utfrielse, især når den syke selv var med i arbeidet for utfrielsen.
I andre tilfeller står en igjen med problemet: mangler vi det mål av kraft som trengs når det gjelder demoner som har holdt lenge til hus i en person? Eller når det gjelder slekts-demoner, som i lange tider har vært gjengangere i en slekt?
Dette er spørsmål som vi troende ikke bør la ligge hen som oss uvedkommende. Disse lidende har rett til hjelp gjennom menigheten. Der er en troende lege i Skottland vel kjent med denne sak. Denne lege har en stab av troende menn som han tilkaller i vanskelige tilfeller. De står med ham, med samme syn på saken og med samme tro. Det kan ofte bli en svær kamp i de enkelte tilfeller før utfrielsen kommer.
Hele denne - stort sett forsømte - skare av ulykkelige mennesker - forsømte av menigheten - bør bli et samstemt bønneemne blant Guds folk."
Vårt samtaletilbud
Jeg og min kone har de siste årene hatt et samtale- og bønnetilbud hvor vi søker å dele videre noe av det som har vært til hjelp for oss.
En del av de som vi har samtaler med kan nok falle inn under betegnelsen av å være bundet av den onde, mens noen få kan være blant de besatte. Vi vet at Jesus har et stort hjerte for å sette disse menneskene i frihet.
Jesus understreket nødvendigheten av bønn. I møte med en situasjon hvor disiplene ikke var i stand til å drive ut en ond ånd, sa Jesus: "Dette slaget kan ikke drives ut uten ved bønn og faste".
- Les mer: Vårt samtaletilbud
Et stort bønnebehov
En viktig misjon for Såkornet er å stimulere til et stort bønnearbeid for utfrielse av de bundne og besatte som vi kommer i kontakt med. Vi trenger mye bønnestøtte i arbeidet! Vi opplever at Gud har gitt oss et særlig kall til å løfte dette viktige emnet fram.
Vi vil herved invitere deg som er kristen til å bli med i bønnedugnad. Vi ber om frihet for mennesker som er bundet av den onde.
Send oss gjerne din mailadresse for at vi kan kontakte deg i forhold til organisering av dugnaden (se under).