Er kristen lovsang blitt så inspirert av denne verdens musikk at den helt har mistet sin åndelige kraft? Eller enda verre: Har sammenblandingen av lys og mørke gått så langt at vi kan kalle det å "tenne offerild for fremmede guder" (jf Jeremia 1)?

Dette er betimelig spørsmål i møte med mye av den musikk som vi kan møte på i en del av vår tids kristne sammenhenger.

En del av denne problematikken handler om at mange av de som driver med kristen lovsang gjerne lever uomvendt som kristne, og lar seg fylle på fritiden av musikk fra rocke- og pop-artister som har svært så tvilsomme tekster. Bibelen sier om disse ting: "Hva samfunn har lys med mørke?"

Som vi dokumenterer her på denne siden så er mange av vår tids pop- og rockeartister dypt inspirert av demoniske krefter. Mitt standpunkt er: Ingen kristen må høre på musikk som hyller Djevelen.

For deg som driver lovsang, og som hører på slik musikk: Når du priser Gud med lovsang en del av døgnet - for så å gå hjem og høre på sanger som hyller den onde - hva gjør du da? Jo, du lar deg selv komme under innflytelse av en annen ånd - av denne verdens ånd. Og ikke bare hører du på slik musikk, men du tar med deg inspirasjon fra denne ånd inn i gudstjenesten. Det blir nesten som om du tar fremmed ild på scenen. 

Jeg er bekymret for at en slik atferd, når man over tid står kallet til omvendelse imot, kan bli en oppfyllelse av ordene fra Jeremias bok, om at "de tente offerild for andre guder og tilba sine egne henders verk", Jer 1:16.

At det gjerne kan bli larm og støy av dette er sant. Men det er ikke hovedsaken. Hovedsaken er at det er en larm og støy i opprør mot Gud. "Sannelig, det er til ingen nytte at dere larmer på haugene", står det i Jer 3:23. Og i Lukasevangeliet 11:35 står det: "Se da til at lyset i deg ikke er mørke". 

Denne teksten er ikke ment for å avfeie all verdslig musikk som uren, men når artister åpenlyst gir til kjenne at de tjener Djevelen og onde ånder, så er det vårt ansvar som kristne å stå opp imot en slik urett. Jeg mener at vi ikke skal la oss fylle av det åndsverk som slike artister står for, og la dette få fylle hjertets rom.

Når en artist har latt demonisk innflytelse i all åpenhet få bære musikken (f.eks gjennom å erklære å ha solgt sjelen til Djevelen, eller å erklære at man ligger under for demoner som driver en), så kan vi ikke bare lukke øynene for dette - eller å avfeie det som kunstneriske metaforer på noe helt annet.

Når vi attpåtil lar musikk fra slike artister bli en dyp kilde til inspirasjon for kristen lovsang, så er det ikke til å undre seg over at vi har gitt tumleplass for "den onde" midt i våre egne forsamlinger.

Skaden vil da lett kunne bli at et møte både bygger opp og bryter ned. Eller sagt med Jesu lignelse om såmannen. På et kristent møte blir Guds ord (såkornet) delt ut med en hånd, mens man med den andre hånden slipper ut "de urene fugler" for å spise opp såkornene (jf. Åp 18:2), slik at omvendelsens frukter uteblir.

Jeg erkjenner at jeg snakker om et krevende område. Men det er område vi må snakke om! Det må bli slutt på at vi bøyer av for avgudene. Gud er hellig!

Formaningen er: La ikke denne verdens ånd få fylle deg. Bli heller fylt av den Hellige Ånd - så vil lovsangen også bli fylt av Guds ånd.

Kallet til deg som kjenner deg rammet av denne teksten er: Gå hjem, se om du har ting som hyller mørkets makter: brenn det eller kast det (se Apg 19:19). Kom så tilbake for å prise Gud med sang og musikk!