Denne talen ble holdt i INRI-Kyrkja 27.8.2023. Den handler om lignelsen om talentene - om de to nyttige tjenere og den unyttige tjeneren.

Bilde: Unsplash

Her kan du høre talen:

 

Talen tok utgangspunkt i det som var søndagens prekentekst:

"For det er som med en mann som var i ferd med å dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem eiendommen sin. Til en ga han fem talenter, til en annen to, til en tredje én talent - hver av dem etter som de hadde evne til. Så dro han utenlands.

Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem, og tjente fem til. Han som hadde fått to, gjorde det samme, og tjente to til. Men han som hadde fått den ene talenten, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.

Etter lang tid kom så disse tjenernes herre og holdt regnskap med dem. Da kom han fram som hadde fått de fem talentene. Han hadde med seg fem talenter til, og sa: Herre, du ga meg fem talenter, se, jeg har tjent fem talenter til! Hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! Så kom han fram som hadde fått de to talentene, og sa: Herre, du ga meg to talenter, se, jeg har tjent to talenter til! Og hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!

Men også han kom fram som hadde fått den ene talenten, og han sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde. Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt. Men hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og sanker hvor jeg ikke strødde. Da burde du ha overlatt pengene mine til utlånerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom. Ta derfor fra ham talenten og gi den til ham som har de ti talentene.

For hver den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner", Matt 25:14-30.

 

Transkripsjon av talen

Takk for muligheten til å være her i dag, og veldig kjekt å være tilbake.

I dag skal jeg tale om en lignelse som dere alle gjerne har hørt. Jeg skal ikke lese den, for den er allerede lest. La oss gå rett på sak og snakke om hva det er vi hører her.

 

De ti brudepikene

Det første jeg legger merke til er den konteksten Jesus taler denne lignelsen inn i. Matteus 25 begynner med lignelsen om de ti brudepikene. De venter alle på brudgommen, de venter alle på Jesus. Så Jesus snakker her om de som ytre sett ser ut til å tjene ham.

Slik er det også med disse talentene, det er en lignelse om hans tjenere. Likevel er det jo dette som er så dramatisk i det Jesus sier, nemlig at det går et evig skille. To av disse tjenerne får det vitnesbyrdet fra Gud: "Du gode og tro tjenere, du har vært tro i lite, jeg skal sette deg over mykje. Kom inn til min Herres glede."

Men den unyttige tjeneren som han blir kalt, han får en forferdelig dom. Han blir bedt om å vike ut i mørket, der de gråter og skjærer tenner.  Det er jo dette vi skal frelses fra. Så her stiller teksten opp et stort alvor.

 

Sauene og geitene

Like etter lignelsen om talentene, taler Jesus om dommen: Den dagen han skal skille de to grupper. "Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min far. Arv dere ikke som er beredt for dere, fra verdens grunnvoll ble lagt."

Men så skal han også si til de på venstre side: "Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans." Den evige ild er ikke beredt for mennesker. Den er ment for djevelen og englene hans. Og likevel er det den ulykkelige sannhet at mange mennesker havner der.

Det minner oss om vårt viktige oppdrag; som hver og en av oss kristne har - nemlig å vitne om frelsen. Kristendom handler ikke om selvutvikling, eller noe som kan gjøre livet litt bedre. Vi snakker her om å få en løsning på et problem som vi ikke selv kan fatte.

Pastor Olav (Vindenes) brukte tid på det på sist møte, å innprente Bibelens sannhet om fortapelsens realitet. Det er et evig skille.

 

Det vanskelige spørsmålet om tro vs. gjerninger

Det er underlig å se hvordan Jesus taler, både i forbindelse med lignelsen om sauene og geitene, og her med talentene. For Jesus viser i begge tilfeller til våre gjerninger. "For jeg var sulten, men dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, men dere ga meg ikke å drikke. Jeg var fremmed, men dere tok ikke imot meg. Jeg var naken men dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, men dere så ikke til meg." 

Dette utfordrer oss, for det er jo så krevende når vi som kristne skal snakke om gjerninger. Men det gjør Jesus altså her. Jesus kommer igjen. Han kommer i den time dere ikke tenker. Vi må være klar til den dagen. Vi må derfor gi akt på hva Jesus sier om den gode tjener og den utro tjener. Så da er min bønn at det er Guds ord som må nå ut her. Og at det er Guds ånd som gi oss åpenbaring inn i dette ordet.

For her er mange temaer som er krevende å snakke om, men dette som har med fortapelsen å gjøre, er kanskje det vanskeligste.

Jesus måtte jobbe mens det enda var dag, sa han: "Mens det ennå er dag, må jeg gjøre hans gjerninger som han har sendt meg. Natten kommer da ingen kan arbeide." Han måtte arbeide. Også vi er satt i arbeid. Lignelsen om talentene handler om å være i hans tjeneste mens det enda er dag.

Det er ennå muligheten å bringe folk til tro; å gi dem evangeliet, så de kan høre og bli frelst, mens det enda er dag. For da kommer en tid da denne mulighet er over. Det er nå muligheten er der.

• Les mer: Tro vs. gjerninger (tale i Frikstad bedehus)

 

Talentene

Så må vi se litt på hva denne lignelsen handler om. For det er lett å misforstå dette her. Hva er ment med talenter? Vår første tanke er gjerne at vi har ulike talenter. For eksempel til å synge, male, snekre, eller andre ting. Likevel skal vi merke oss her at talenter er en myntenhet; eller en vektenhet på mynt. Så dette handler altså om penger.

En talent, gull, er verdt millioner av kroner i dagens kurs. Og er det en talent sølv, så er det stadig snakk om over hundre tusen kroner. Vi skjønner altså at lignelsen handler om at en stor pengeverdi blir gitt ut.

To av tjenerne gikk ut og handlet med disse pengene for Guds rikes sak: Til Guds rikes vekst. Verdiene ble ikke bare til glede for dem selv, men vekst for Guds rike. Den unyttige tjeneren ville beholde verdien bare for seg selv. Vi kan se for oss en person som kan ha forstått dette som Jesus gjorde på korset; som har forstått masse av den kristne troen. Men han vil bare beholde verdien for seg selv. Og så går han og graver den ned. Det blir en livsforsikring for ham. Den ligger nedgravd.

Men en dag så trenger han den. Det er dagen når dommen kommer. Det er dagen når regnskapet skal gjøres opp. "Ja, kom her. Se hva jeg har." Men han blir vist bort, til det evige mørket.

 

De fire spedalske

Forrige møte talte Olav her i kirken om de fire spedalske. Da jeg forberedte meg til denne talen, syntes jeg at dette passer veldig bra til dagens tema. Disse fire menneskene var der utenfor byen og kom til å sulte om ikke de foretok seg noe. Inn i byen kunne de ikke gå, for der sultet de også. Så de var nødt til å gå til fiendens leir. Sannsynligvis kom de til å bli drept, tenkte de. Men det var deres eneste håp. Og så gjorde Gud et under og skremte fiendens leir på flukt.

Da kunne bare forsyne seg av mat og drikke, gull og alle slags skatter. Det står om at de tok sølv og gull og klær og gikk bort og gjemte det. Og tenk om det hadde sluttet der. Tenk om de på dommens dag skulle svare for dette her. Så kunne de sagt: "Ja, se her er det, Gud. Dette ga du oss, nå gir vi det tilbake til deg." Det hadde ikke godt bra!

Heldigvis besinner de seg. "Det er ikke rett det vi gjør. Dette er dagen der vi kan bringe et godt budskap. Tier vi stiller og venter til morgenen gryr, så faller det skyld på oss, så kom nå og la oss gå inn og melde det i kongens hus."

Og slik blir de et forbilde på den gode tjeneren.

 

Kjærligheten tvinger oss

Det som vi hadde fått av bare nåde, må vi bringe videre, for kjærligheten tvinger oss. Slik er det med budskapet vi har fått. Det er kjærligheten som tvinger oss.

I Romerbrevet leser vi: "For det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse for syndens skyld og fordømte synden i kjødet." Det store budskapet vi har er om dette. Vi er alle syndere, vi er alle veket av, vi er alle fordervet av slangens gift som kom inn på syndefallets dag og som har gjort seg gjeldende gjennom hele verdens historie. Vi er sannelig syndere.

Men Jesus ble sendt for å sone synden, for å betale synden. Så er det gratis å komme inn i Guds rike. Hør og bli frelst.

"For av nåde er dere frelst ved tro, og dette er ikke av dere selv. Det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger for at ikke noen skal rose seg." Men så stopper ikke setningen der heller. Det fortsetter. "For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i de".

Frelsen er altså noe Gud har ordnet for oss. Det er helt uten våre gjerninger inni det regnestykket. Det er fullstendig uten våre gjerninger. Det er bare av nåde. Så ingen skal rose seg.

 

Guds ord skaper troen

Frelsen er et skapelsesunder som skjer der evangelien når inn i ørene, inn i hjertet, og så skaper Gud selv troen. Tro er aldri en viljesbeslutning, selv om det er en god beslutning å ville ta imot. Men det er Gud som skaper troen - ved sitt ord.

Det er som med såkornet som kaper en plante i jorda. Guds ord er såkornet. Vi er jorden. Jorden kan ikke skape noe uten at det skjer gjennom et såkorn. 

Her kan jeg gjenta noe av det som Olav sa. Han nevnte floskelen som sier om dette med å gå ut og forkynne evangeliet: "om nødvendig med ord". Han påpekte at evangeliet må formidles med ord - med Guds ord. Det er det levende Guds ord. Jesus er ordet som kom. Et evangelium som skal være uten ord blir mer hva som foregår i de veldedige organisasjonene som sender folk til krigsområder. Det er godt at de gjør det. Men vårt oppdrag som menighet er å bringe ordet ut.

 

Å stole på egne gjerninger

Det er dette som bringer frelsen med seg. Er det dermed sagt at en hver kristen handling eller et hvert kristelig arbeid er under Guds velsignelse? Her utfordrer også Jesus oss. Guds ord er ransakende.

Jesus sier noe om dette: "Ikke en hver som sier til meg: Herre, herre, skal komme inn i himmelrike, men den som gjør min himmelske fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: Herre, herre, har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde, onde ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Da skal jeg si dem rett ut. Jeg har aldri kjent dere bort fra meg, dere som gjør urett." Eller dere som driver med lovløshet, står det i en annen oversettelse.

Dette utfordrer oss på den måten at hvis vi ser på våre gjerninger og sier: "Vi har gode kristne gjerninger", da ser vi på sviktende grunn. Det kan være at våre gjerninger ikke holder mål.

Jesus taler inn i dette temaet med et slik alvor at det er til å skjelve av. Han fortalte en lignelse om himmelenes rike hvor en var kommet på bryllupsfesten i egne klær. Men da står det: "Venn, hvordan er du kommet inn her uten bryllupsklær?" Og han ble kastet ut i mørket, i det evige mørket, fordi han kom i egne klær. Så vi må vite hva som er vår adgang til Gud.

Det er ikke våre gjerninger, for av nåde vi blir frelst - ved tro, på grunn av Jesus sine gjerninger. Når en hører dette og tar sin tilflukt til det, så blir en født på ny. En får bryllupsdrakten, som i Guds øye er hvit som snø. Dette til tross for at en stadig føler synden i hjertet, fordi synden stadig lever videre i vårt gamle menneske. Vi er ikke blitt fullkomne. Men i Guds øye er vi fullkomment ren, fordi vi har fått denne drakten: Jesu blod som renser for all synd. Det skulle være all vår ære!

Vårt fokus skal aldri være på våre gode gjerningene, men på de gode gjerningene Jesus har gjort for oss. Og så er vi kalt til å vandre i ferdiglagte gjerninger, som han på forhånd har lagt ferdig for oss.

 

Tro og du skal leve!

Noen nærmer seg Gud, kun i kraft av egne gode gjerninger. Evangeliet er aldri blitt deres. De har alltid bare hørt loven. De sier kanskje: "Jeg hører de snakke om evangeliet, men jeg må være god nok for Gud i egen kraft". Da må de få vite sannheten: En sminket gris er fremdeles bare en gris. En apekatt i dress er fremdeles bare en apekatt. Det gamle menneske, altså det ikke-gjenføtde menneske, som gjør religiøse handlinger, er fremdeles bare det gamle menneske, smittet av synd - og i egne klær.

Om du ender der, på dommens dag, og skal vise til dine egne gode gjerninger, da går det med deg som vi leste her om mannen i egne klær på bryllupsfesten: "Hvorfor er du her? Hvor kom du inn her? Du har jo ikke på deg bryllupsklær." Det som er født av kjød, er kjød. Og i vårt kjød er det ikke noe som behager Gud fullkomment. Det er alt sammen smittet av synden.

Dette må vi snakke litt mer om, for her er noe av nøkkelen i det vi må holde fast på. Vi må gjøre gode gjerninger, men vi må først og fremst ut med evangeliet.

Nikodemus var skriftlærd, men det viktigste hadde han ikke forstått. Dette med den nye fødsel forstod han absolutt ingenting av. Hvordan i all verden kan det da gå til at den som er født, igjen skal klatre inn i mors liv og bli født en gang til? Nikodemus lurte på hvordan dette kunne gå til. Vi skal legge nøye merke til Jesus sitt svar. Hvordan blir en født på ny? Hvordan får vi bryllupsklærne? Hvordan får vi plass i himlenes rike? Hvordan går vi fra evig død til evig liv?

Jesus sier: "For så har Gud elsket verden, at han ga sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men har evig liv." Dette er Guds ord. Dette er det såkornet som, når dag går inn i hjertet og spirer, slik at vi blir født på ny. Vi kommer inn på frelsens vei.

 

Dere er verdens lys

Så fortsetter Jesus i denne talen å snakke om gjerninger. Han utdyper dette her i Johannes 3:16: "For hver den som gjør det onde, sier Jesus, hater lyse og kommer ikke til lyse for at hans gjerninger ikke skal bli refset. Men den som gjør sannheten kommer til lyset for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud."

Det er først når en er født på ny, at en kan gjøre gjerninger i Gud. Det er først da en kan begynne å handle med disse verdier, slik som vi leste om tjenere som hadde talentene. Derfor må vi ha dette i bunn. For den som i egen kraft har lyst til å gjøre store ting i Guds rike, den må først bli født på ny. Det skjer ved Guds ord.

Men til den som er født på ny, så sier Jesus: "Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres far i himmel."

Vi kan ikke anstrenge oss for å bli et lys. Vi er blitt lys. Og det har skjedd ved et Guds under. Det fortsetter å skje ved et Guds under, for "Jesus er troens opphavsmann og fullender." Så det viktigste vi tar til oss, det er Guds ord, slik at vi har noe å gi videre. Det er den store verdien vi skal handle med. Det er Guds ord som virker inn i hjertet vårt, som vi bringer ut, og så oppstår de gode gjerningene, slik at menneskene kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres far i himmelen.

 

Et nytt kall

Jeg sa innledningsvis at dette med gjerninger er krevende å snakke om, for vi kan så lett rote det fullstendig til. For evangeliet er jo så tydelig på det at det ikke er av gjerninger, det er av nåde vi blir frelst, av tro. Så ingen skal rose seg selv. Og likevel er det jo sånn at Jesus taler om om dommen, på en måte hvor våre gjerninger trekkes fram, igjen og igjen. Da må vi forstå det rett.

Ingen kan gjennom egne gjerninger bli frelst. Men den som er blitt frelst, har fått et nytt kall. Da skal vi vandre i ferdiglagte gjerninger, i det nye livet. Vi skal bringe budskapet ut. Vi skal handle med de verdier vi har fått. Vi skal bruke gavene vi har fått

I denne lignelsen av talentene er det ikke forskjell i Guds øye på om du har fått fem eller to eller en. Spørsmålet er hva du gjør med de, om du handler med de, og skaper vekst for Guds rike. "Men vær ordets gjørere, ikke bare dets hørere. Ellers vil dere bedra dere selv," sier Jakob. Det er tydelige ord. "For dersom noen er en ordets hører, og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil. Han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningenes gjører, han skal være salig i sin gjerning".

Du som er født på ny av evangeliet, av bare nåde, du skal være salig i din gjerning. Om det er å gi noen et glass vann, om det er å besøke noen i fengsel, om det er å være god med naboen, om det er å dele noe godt, enten det er Guds ord eller andre ting. I alle gode gjerninger som du gjør: du skal være salig i din gjerning. Vi er skapt til gode gjerninger. Og det er slik Guds rike blir vist.

Vi skal prise Gud. Vi skal ikke prise oss selv. Og som nevnt: Såkornet er Guds ord. Der ligger livet. Det er dette som må få vokse, og fortsette å vokse.

 

Lignelsen om såkornet

Kanskje er du kommet til troen. Er da dermed alt greit? Også til deg kommer Jesus med ransakende ord. Han taler om såkornet, og plantene som får lov til å vokse. Men han taler om en fiende som har lyst til å kvele veksten; en som prøver å ta troen ifra deg; en som har lyst til å ødelegge den vekst som Guds ord har skapt i ditt hjerte.

Dette er dette lignelsen som såkornet handler om. Vi hører om fuglene som tar såkornet. Det er djevelen. Det kan være gjennom læren om en annen Jesus. Det kan skje gjennom falske lærere. Det står i 2. Peters brev 2 at de lurer inn vranglære som fører til fortapelse. Fuglene tar troen. Vi må bevare den.

Eller det står om solen som svir. Her handler det om prøvelser. Troen har for liten rot. Vi kan altså ikke bare rispe i overflaten. Vi må trenge inn i ordet; bruke tid på ordet. Vi må dele med hverandre. Den som er erfaren, må dele med den som er mindre erfaren. Den som har sett mye, må dele med den som er ny på troens vei. Vi må bygge hverandre opp. Vi må ta vare på enheten i troen, og ikke minst ta oss av de som er nye. Om vi skal ha vekst må jord være dyp, og ikke bare dette grunne og overfladiske. For når prøvelser kommer, kan troen dø ut.

Og så har vi dette ugresset som kveler troen. Det står om rikdommens bedrag om livets bekymringer, eller lysten til å gjøre andre ting. Hvem av oss går rundt og frykter rikdom? Å frykte å bli fattig gjør vi gjerne, men hvem frykter for å ha for mye penger?

Og så har vi livets bekymringer. Vi går og bekymrer oss mye, men hør! Livets bekymringer kan kvele Guds ord i ditt hjerte. Det står: "Kast alle bekymringer på han, for han har omsorg for dere". Dette må vi hjelpe hverandre til. La oss snakke med hverandre om bekymringer, og få dem kastet til Gud. Denne verden har sviktende kunnskap på dette området. Kast bekymringene på Gud.

Og så var det denne siste: lysten til andre ting, eller nytelse, står det i en annen oversettelse. Hvem av oss er redd for de gode tingene som gir oss glede? Men kanskje står vi overfor nettopp dette punktet over noe av det som i vår tid vil rive flest mennesker bort fra evighetens vei og inn på fortapelsens vei, i vårt underholdningssamfunn. Vi har så mange andre ting å være opptatt av. Dette må forstås redd. Vi skal ikke være redd for å gjøre ting som i seg selv er oppbyggelige og greit. Men der hvor dette får den plassen som Gud skulle ha, så kan det likevel kvele Guds ord.

 

Ingen kan tjene to herrer

Jeg nevnte også rikdommen. Den kanskje største avguden er Mammon. Jesus er i hvert fall opptatt av Mammon. Hva er egentlig Mammon, eller hvem er det? Jeg har ikke hele svaret på det, men jeg tror det i stor grad handler om å søke sin skatt her i verden.

Ting i denne verden får den betydning som Gud skulle hatt. Hvor har du din trygghet? Er det i et tall på din bankkonto, eller er det i Guds løfter? Da handler det igjen om bekymring. "Ingen kan tjene to herrer, for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon".

Legg merke til hva Jesus fortsetter å si i denne sammenheng. Han sier: "Derfor sier jeg dere. Vær ikke bekymret for livet. Hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med."

Om vi bekymrer oss mye, så kan det være tegn på at det er noe som Guds ord må justere på inne i hjertet vårt. Hvor har du din skatt? Hvem stoler du på? Hvem er din Gud?

 

Du dåre, i denne natt kreves din sjel av deg!

Gud er god! Gud sendte Jesus for å sone synden i ditt sted. Og når han gjorde det, hvordan kunne han annet enn å gi oss alle ting med ham? Vi må avsløre avgudene, og vi må hjelpe hverandre til å trenge inn i Guds ord, der hvor andre ting har fått plass.

Her er det på sin plass å nevne om den rike bonden; han som hadde Mammon som sin Gud. Det står om han bare samlet rikdommen til seg selv, og da nærmer vi oss igjen disse talentene. Hans skatter i livet, alt han hadde, det hadde en funksjon, og det var å gjøre ham selv lykkelig og glad og mett og trygg. Så han kunne klappe seg på magen og si at nå har han mye godt i vente, i lang tid.

Men Gud sa til ham: "Du dåre, i denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet? Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud." Da nærmer vi oss, som sagt, denne lignelsen til Jesus - om den unyttige tjeneren. Hans rikdom ble til ingen nytte for Guds rike sak.

Det kommer en dag hvor vi skal gjøre opp regnskap. Vi er frelst av nåde ved tro. Men troen viser seg i et nytt liv. Og i det nye livet er det Guds ord sannhet at vi ikke skal samle skatter på jorden, men at vi skal bruke dem til Guds rikes vekst, på den måten Gud viser.

 

Hvem eier din rikdom?

Så hvem eier huset ditt? Mange ville sagt banken, og da ville det vært rimelig sant. Men la oss si at du har nedbetalt lånet. Hvem eier huset ditt? Vi er bare forvaltere. Og du som har en stor arv, eller som er rik, hvem eier pengene dine? Du er bare forvalter. Eller for du som er fattig og som bekymrer deg for at du ikke har penger, hvem er din Gud? Er det Mammon? Eller kan du se at Gud har sagt: "Bekymre deg ikke". "Jeg kjenner deg". "Jeg har kalt deg ved navn. Du er min."

Guds løfter står fast. Men de utfordrer den rike på én måte, og den fattige på en annen måte. Men i alle ting er det Gud som vil være Gud. Og da må avgudene avsløres. Mammoen er en avgud. Her kan vi kanskje steile litt når vi hører disse tingene.

Jeg sier ikke at nå skal du gå hjem og selge alt, for dette sa Jesus til en hvor han skulle avsløre hvilken slags denne rikdomen hadde. Men på en måte er det likevel som om Guds ord taler inn i ditt liv og sier at når du går hjem og ser deg rundt på alt du eier, så må du vite at det er ikke du som eier det. Du forvalter det.

Gud har skapt alle ting. Og han har gitt deg gode gaver. Han har gitt frelsen til deg, av bare nåde. I evighet skal du få være salig med Gud og de hellige. Men er du som disse fire spedalske som gjemmer denne rikdom bort?

Dette budskapet utfører oss. Jesus taler rett ut til oss. Den unge rike mannen ble avslørt i sin synd. Det ble for tungt for ham å høre at rikdommen hans var et problem. Så han gikk bedrøvet bort.

Jesus sier: "For den som vil berge sitt liv skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld skal finne det."

 

Frelsen er gratis, men koster samtidig alt

Jeg går mot en avslutning. Kanskje kan budskapet i dag oppfattes feil. Det kan oppfattes som at å være kristne høres forferdelig ut hvis dette skulle koste alt. "Og så jeg som trodde det var gratis!" Men her ser vi at Bibelen er ofte paradoksal. Vi får alt helt gratis, og samtidig koster det alt.

Men da skal vi huske at det er en gave å følge Jesus. Frelse står for fri hals. Det er jo denne jernlenken som slavene hadde rundt halden. Men så kunne de bli løst. De ble satt fri. Derifra kommer ordet frelse. At de ble løst fra lenken. De fikk fri hals. Slik er det også med vår frelse. Vi blir satt i frihet fra alt som binder oss; fra syndens, dødens og djevelens makt.

Vår frihet ligger ikke i denne verdens ting. De er skapt av Gud; og vi velsignes gjennom hans gode gaver. Det skal vi takke ham for. Men friheten ligger i å være bundet til Kristus i et nytt liv.

Det står om vår Gud at "han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike". Det er et fantastisk liv i etterfølgelse av Jesus. Vi er fri fra mørkets makt. Vi hørte i en av sangene idag at Jesus er mektig til å bryte lenker.

Jeg har delt mitt vitnesbyrd om lenker som ble brutt. Jesus lever. Han er virkelig. La oss bringe evangeliet om ham videre. Vær frimodig. Vi har det beste budskapet: Evangeliet. Men da må vi også huske at det ikke er et selvforbedringsprosjekt. Det er et spørsmål om hvor vi skal tilbringe evigheten. Det er et spørsmål om evig frelse eller evig fortapelse.