Det er en fantastisk fortelling i det gamle testamentet, om når Gud åpner øynene til gutten som er med Elisja. Da får han se ildvogner på himmelen omkring. Den åndelige virkeligheten som omgir oss er virkelig! Men trenger også vi å få åpne øyne?

 

Bilde: Unsplash

Denne talen ble holdt i Hjellvik bedehus 29. august 2023. 

 

Hovedpoenger

Talen handler om åndelig blindhet og åndelig syn, og tar utgangspunkt i historien om Elisja og gutten hans i 2. Kongebok 6. De befant seg i en situasjon som så helt håpløs ut: en by omringet av fiender, uten menneskelig fluktmulighet. Men når Elisja ber Gud åpne guttens øyne, ser han at fjellet er fullt av ildhester og ildvogner – Guds beskyttelse som kroppen ikke kunne se. Poenget er at troens øyne avslører virkeligheten slik Gud ser den, mens det naturlige mennesket bare ser det som er begrenset, truende og jordisk.

 

1. Troens øyne og den usynlige virkeligheten

Bibelen lærer at den åndelige verden er virkelig – like virkelig, eller enda mer virkelig, enn den materielle. Gud står over tid, rom og omstendigheter. Han er ikke fjern, men nær. Når vi ikke ser hans hjelp, skyldes det ikke at han mangler makt, men at vi mangler åndelig syn. Guds ord er lyset som gir dette synet. Uten Ordet er vi åndelig blinde.

 

2. Guds allmakt og nærhet

Teksten understreker sterkt at Gud har all makt. Salme 8 og Åpenbaringsboken vitner om hans storhet, og Jesus selv sier etter oppstandelsen: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.» Dette betyr at den kristne ikke bare tror på en idé eller et moralsk prinsipp, men på en levende Gud som handler. Guds engel slår leir rundt hans barn, og Gud utfrir. Derfor trenger kristne stadig å vende tilbake til løftene og få troens øyne åpnet.

 

3. Naaman og Gehasi – to kontraster

Fortellingen om Naaman viser Guds kraft til å helbrede – og menneskets behov for å handle på Guds ord selv når det virker merkelig. Men like etter kommer Gehasi, Elisjas tjener, som i grådighet bedrar Naaman og stjeler belønning. Guds straff treffer ham. Dette viser at Guds makt både kan helbrede og dømme, og at synden har konsekvenser. Historien brukes som et speil for vår tid.

 

4. Tre tragedier i kristenheten i dag

Talen peker på tre områder hvor dagens kristenliv lider skade:

1) Blindhet for den åndelige virkeligheten

Det materialistiske verdensbildet – ideen om at mennesket bare er et avansert dyr – har sneket seg inn. Selv kristne påvirkes og begynner å tenke «som om Gud var langt borte». Bibelen sier det motsatte.

2) Frykt for frimodig tro på Guds løfter

Herlighetsteologi og misbruk av troen har skapt en motreaksjon hvor mange kristne nesten ikke våger å be frimodig eller forvente Guds inngrep. I kampen mot svermeri har mange falt i grøften av uventet vantro.

3) Manglende forkynnelse om omvendelse

I frykt for loviskhet har mange menigheter tonet ned talen om syndens alvor og nødvendigheten av omvendelse. Men Jesus forkynte både omvendelse og tilgivelse. Der dette svekkes, står en generasjon i fare for aldri å forstå evangeliet.

 

5. Svak tro – og Jesu omsorg

Talen trekker paralleller til disiplene i stormen. Selv om Jesus var med dem og hadde sagt at de skulle til den andre siden, ble de redde. Jesus irettesetter dem mildt: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» Poenget: Svak tro betyr ikke at Gud trekker seg tilbake. Jesus stilte stormen likevel. Men han ønsker at vi skal vokse i frimodighet og lære å stole på hans ord.

 

6. Vitnesbyrd om Guds hjelp

Taleren deler en personlig erfaring: Etter år i psykologien sto familien i en situasjon psykologien ikke kunne løse. Da ga Gud et ord fra Salme 107 – et løfte om at han ville bryte lenker og føre ut av mørket. Dette ble en «gitt tro», ikke selvskapt, og løftet ble oppfylt. Gud grep inn på måter som brakte frihet og viste at han lever.

Samtidig presiseres det at psykologien i seg selv ikke er ond – men den er begrenset. Den gir innsikt, men ikke frelse. Der den taler sant, er den nyttig; der den taler usant, må den avvises.

 

7. Advarselen mot å glemme Gud

Historien om kong Asa brukes som advarsel: han ble syk og søkte bare til legene, ikke til Herren. Poenget er ikke å forkaste medisin, men å advare mot å stole på bare menneskers hjelp og glemme Gud, som er livets Herre. Gud ønsker å bli søkt – ikke som siste utvei, men som vår Far.

 

8. Troens natur

Hebreerne 11 beskriver tro som «overbevisning om ting vi ikke ser». Tro handler om å se virkeligheten gjennom Guds løfter – ikke om prestasjon, positiv tankegang eller selvskapt kraft. Troen er et skapelsesunder, skapt av Guds ord i hjertet. Derfor skal kristne «velge» å bygge livet på Guds ord, ikke i kraft av egen styrke, men ved å stole på det Gud har talt.

 

9. Ørkenvandringen som advarsel

Israelsfolket så Guds under, men mange falt likevel fra. Det skyldtes at ordet de hørte, ikke ble forent med tro. Dette er et alvorlig bilde for kristne: Vi kan høre Guds ord uten å ta det til hjertet. Derfor må vi holde fast i troen, unngå ulydighet og ikke la oss trekke bort av synd.

 

10. Å vandre i lyset og bekjenne synd

Guds ord er lys. Den som vandrer i lyset, har løftet om at Jesu blod renser for all synd. Men hvis vi skjuler synden, bærer mørket makt. Derfor må kristne både bekjenne for Gud og – når synd binder – bekjenne for mennesker. Bekjennelse bringer helbredelse og frigjør fra lenker som i dag holder mange fast.

 

11. Øyet som kroppens lampe

Talen vender tilbake til temaet om øyet: Det vi slipper inn, former vårt indre. Det finnes «lys» som ikke er Guds lys – falskt lys som bedrager. Derfor må kristne vokte sine øyne og søke Ordet som det sanne lyset. Jesus er verdens lys, og uten ham forblir øyet sykt og kroppen mørk.

 

12. Kallet ut i verden

Talen avsluttes med Jesu ord: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut…» Den som har fått åndelige øyne åpnet, kan ikke tie. Evangeliet handler om evig frelse og evig fortapelse. Derfor må det deles – i frimodighet og trygghet, for Jesus har all makt og går med sine tjenere.

- Transkribert ved TurboScribe; oppsummert ved ChatGPT