"Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen".
Bilde: Unsplash
Vi har akkurat lest formaningen til at vi "framfor alt skal elske hverandre inderlig".
At denne neste delen følger opp med en tale om nådegavene gir god mening. Vi lærer om nådegavene at deres hensikt er å bygge Jesus sin kropp på jord - som er menigheten. Det står om dette: "Dere er Kristi legeme, og hver enkelt er dere hans lemmer", 1. Kor 12:27.
Nådegavene er tjenestegaver som gis til lemmenes slik at de innbyrdes kan styrkes og vokse i kjennskap til Jesus. At kjærligheten er det båndet som binder oss sammen, og som må ligge under utøvelsen av nådegavene, er tydelig. Paulus skriver: "Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet", 1. Kor 13:2.
I Korinterbrevet nevnes nådegavene slik: "Gud satte i kirken først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, nådegaver til å helbrede, hjelpetjenester, styringsoppgaver, ulike slag av tungetale", 1. Kor 12:28. Det synes imidlertid som at det var en usunnhet i forståelsen av nådegavene i menigheten og dermed behov for en formanende tale: "Er vel alle apostler?", spør Paulus. "Er vel alle profeter eller lærere? Gjør vel alle mektige gjerninger, har alle nådegaven å helbrede? Taler vel alle i tunger, eller tyder alle tungetale?" 1. Kor 12:29-30.
Svaret på dette er selvsagt nei. Ikke alle har de samme nådegavene, på samme måte som de ulike deler av kroppen heller ikke har samme oppgavene. Dette forklares i Romerbrevet: "Vi har ett legeme, men mange lemmer, og alle lemmene har forskjellige oppgaver", Rom 12:4.
Det gir svært lite mening å fortolke disse Bibeltekstene over som at nådegavene ikke lenger finnes eller at de ikke lenger skal brukes. Apostelen Peter er et svært tydelig eksempel på dette. Hans formaning er enkel: "Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått".
Er det noe som helst i denne formaningen som tilsier at nådegavene ikke finnes? Nei, langt ifra! Peter presiserer til og med at det finnes ulike typer nådegaver. "Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir." Og slik kjærligheten kjennetegner nådegavene, er det et annet kjennetegn som er like viktig. Når nådegavene utøves rett blir "Gud i ett og alt (...) æret, ved Jesus Kristus".
Det er dessverre ikke gull alt som glimrer. Derfor sier Bibelen: «Prøv åndene om de er av Gud!» Vi erkjenner at også urene åndelige uttrykk kan gjøre seg gjeldende i menigheten. Da er det helt nødvendig at disse blir avslørt! Derfor skal vi legge vekt på nådegaven til å "prøve ånder".
De gaver som er av Gud er til velsignelse både for den enkelte og for menigheten. Så la oss med frimodighet tjene hverandre, hver med den nådegave han har fått - til Guds ære. "Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen".
