Jeg slappet i dag av i solen og la merke til at lyset var veldig sterkt. Jeg var nok litt preget av alt oppstyret rundt solformørkelsen tidligere i uken. I hvert fall slo det meg at en ikke kan se direkte på solen uten at øynene brenner.

Video: Såkornet / YouTube

Det visste jeg nok fra før, men erkjennelsen ble mer tydelig når jeg forsøkte å myse litt direkte på solen - det var ganske enkelt ubehagelig.

Solen er skapt av Gud, og i solen finner vi et av bevisene på hvem han er. Herren er lysets kilde. Han er solens skaper. Han er selv som solen. Ja, Bibelen forteller oss at Jesus er verdens lys.

Vi leser i Johannes 1:9-14: «Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.

Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss.

Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»

Det var denne herlighet disiplene fikk se på forklarelsens berg, der Jesus ble åpenbart for øynene deres – hvor hans ansikt skinte som solen.

Det kan være ubehagelig når lyset skinner kraftig inn i vårt liv. Vårt eget mørke avsløres. Men her er også et godt budskap. Den som lar seg avsløre av lyset fra Gud, får bruk for en frelser. Og det er som det heter i sangen: "Jeg bringes til ro ved enkelt å tro at du døde på korset for meg".

Der lyset får avsløre og bringe synderen i sann nød for sin sjel, der står frelsens dør åpen, - ja, på vidt gap.

Måtte du som leser innlegget ikke være lik fariseerne på Jesu tid.

Hadde de da bøyd seg for Gud og bekjent sine synder, ville lyset ha vært livgivende for dem. Men de forherdet sine hjerter og var vantro. Da ble de snarere brannskadet av lyset fra Jesus. Det svidde deres samvittighet. Han lyste så kraftig inn i deres liv at deres synd og uomvendte hjerte ble avslørt.

De kunne ganske enkelt ikke tåle å ha ham i nærheten.

"Og dette er det budskapet vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham. Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd."

Måtte vi vandre i lyset alle våre dager!

Så kan vi bekjenne som David gjorde det: "Ja, du er mitt lys, Herre. Herren oppklarer mitt mørke", 2. Sam 22:29